Dagens løpeøkt ble en berg- og dalbanetur på tørt skogsføre.

Etter den tidligere omtalte høstforkjølelsen var jeg litt usikker på hvordan jeg skulle trene videre. Den forrige lange løpeturen i skogen virket en til to dager senere å ha lagt igjen litt grums i halsen, og jeg ville ikke risikere å sette i gang en ny forkjølelsesperiode. Dermed ble det en kortere løpetur i skogen kombinert med innendørs staketrening med strikk (som jeg har skrevet mer om her).

Da passet det perfekt å prøve seg på en renn-lik økt. Med det mener jeg å løpe mange mellomlange motbakker, men også trene over lengre tid enn det en vanlig intervalløkt tar (men kortere enn et renn). Jeg passet på å roe ned over bakketoppene, slik at kroppen fikk tatt seg igjen og jeg ikke sprang med melkesyre i beina. Jeg vet ikke med sikkerhet om dette er en smart økt, men velger selv å tro det. Skirenn ligner jo ikke på hverken rolige lange økter eller rene intervalløkter. Noen av øktene er dermed sikkert lurt å prøve å kjøre medt mulig lik et skirenn?

Noen ganger er det ålreit - med nedoverbakker.
Noen ganger er det ålreit – med nedoverbakker.

Økta varte i 1,5 timer og ble 12,5 km lang. Jeg sprang i Estenstadmarka i Trondheim, et område som er mer kupert enn Bymarka – der jeg vil anta at hovedvekten av både elite og turgåere trener og oppholder seg. Dermed kunne jeg stort sett finne en ny motbakke 1-3 minutters jogging fra forrige.

…Og så tenkte jeg å skrive hvor mange høydemeter jeg hadde tilbakelagt på denne økta, men dessverre så har treningsappen min sviktet meg. Ingen data registrert…dermed kan jeg ikke legge ut link til økta heller. Det ga meg inspirasjon til å skrive noen ord om treningsapper.

Vel vel, jeg får i stedet kompensere med et utsiktsbilde fra Estenstadhytta i Trondheim, mot den vakre Trondheimsfjorden:)

Utsikt mot Trondheim og Trondheimsfjorden fra Estenstadhytta i Estenstadmarka.
Utsikt mot Trondheim og Trondheimsfjorden fra Estenstadhytta i Estenstadmarka.

 

Som et tillegg til løpingen ute ble det denne gangen en økt med strikk inne. Pga de samme forkjølelsessymptomene varte den bare en halvtime, men etter å ha gjennomført 3-4 slike økter ser jeg at pulsen går lengre opp under treningen. Det tar jeg som et tegn på at kroppen kan yte mer(?). Eventuelt er det fordi den er småsyk og bruker pulsen og blodomløpet til krosplige reparasjoner i tillegg til det arbeidet jeg utsetter den for. Det er i tilfellet ikke optimalt.

Jeg er derimot usikker på hvor fornuftig det er å dele opp treningen i løping først, og staking etterpå, med tanke på kondisjon og kapasitet. Så vidt jeg har forstått trener man hjerte- og lungekapasitet best om man bruker armer og bein samtidig. Det skjer ikke her, men tross det så får man til en lenger arbeidsøkt for kroppen, og det må da uansett være bra (i tillegg til nevnte stake-(overkroppstrening)?

Comments?

Steffen.

Write A Comment