Skipark? Serr?

Har man gått et par turrenn og fått smaken på det begynner man gjerne å tenke på hvordan man kan effektivisere både trening og renn; bli flinkere skismører, mer motbakkeløping – eller – hmm – bedre utstyr..??  Og så bekymringsløst og heftig det ser ut når proffene freidig spankulerer rundt på TV med flere skipar enn du rekker å telle!

Da er det ikke umulig at tanken smyger seg frem: … -skøyteparet mitt kan kanskje trenge en avlastning..? …Jeg har jo faktisk ingen alternativer for varmt føre…

Utholdenhetstrening tar tid, og jeg innrømmer det gjerne; jeg vil helst kose meg mest mulig, og irritere meg minst mulig når jeg trener.

Uten å «pampe» meg opp for mye erklærer jeg gjerne derfor at jeg ønsker å ha fordelen det er av å ha mer enn et par ski tilgjengelig. Selv om det koster litt. For hvem bør hå dårlig samvittighet over å investere i helsa si?

Under går jeg gjennom – for den som er interessert – mine skipar, rangert etter nødvendighetsgrad og bruk/behov. Rangeringen følger rekkefølgen på skiene på bildet, fra venstre til høyre.

1. Et par ski; enkelt og greit (Fischer CS ca. 1994). Det er forhåpentligvis ikke en overraskelse, men man trenger altså et par med ski når man skal gå renn eller trene. Poenget med å kalle de «et par ski» er å understreke at du ikke trenger dyre, fancy ski for å trene eller gå renn. Mine ski er faktisk over 20 år gamle, men hadde glid ut av en annen verden i et turrenn for et par år siden. Føret var isete og rundt null, så fort gikk det nok for de fleste; men jeg husker fremdeles min overlegne fart i bakkene (eller er det bare slik jeg liker å huske det:D). Man må huske på når man kjøper ski at materialet i sålen stort sett er plast og at dette ikke er høyteknologi. Det er dermed ikke voldsomme forskjeller skapt av sålekvaliteten i seg selv. Gode ski som passer din stil teller like mye. Det betyr selvsagt ikke at slipen og resten av skiens kvalitet ikke har noe å si.
2. Et par raske, vakre sitrongule kalde ski (Fischer Classic Cold RCS Aircore ca. 2012). Disse skiene er jeg glade i!

   

   Som nevnt over får du god glid selv med gamle ski, men retningsstabilitet, svikt vs spenn og «myke» reaksjoner mot underlaget får du i mye større monn med nyere ski. Og har du kun et par ski vil du nok etter hvert få en opplevelse av at gliden og spennet ikke er like god ved alle temperaturer. Skisålen får ulik slip for ulik temperatur, og ulikt spenn av samme årsak (ved varm temperatur gis skien lengre smørelomme fordi man vil prioritere feste. Varm snø er vanskeligere å få feste i for skismurningen). Birken er målet for mange, og går, til tross for et varmere klima, som oftest i minusgrader. Når du skal ut å gå på tid i 4-5 timer og kanskje lengre, kan du være trygg på at du kommer til å savne god glid hvis du ikke har ski for riktig temperatur (alternativet er selvsagt å slipe det ene paret du har, men det er ikke billigere over tid, og du sliper dessverre etter hvert selve sålen bort).

3. Skøyteski, kalde/universal (Fischer SCS ca 2005). Det er minst tre grunner til å gå til anskaffelse av et par skøyteski. Èn er selvsagt at noen turrenn faktisk går i fristil. En annen er variasjonen i hvilke muskler du trener, og dermed muligheten for å trene absolutt alle mulige muskelgrupper samtidig som du får hvilt andre. Den tredje grunnen er selvsagt at det er en utrolig artig følelse å mestre skøyting. Jeg er en av de som hater å danse – men jeg elsker å skøyte! Skiene trenger overhodet ikke være spesielt dyre. Kan helt sikkert kjøpes brukt, og skøyteski stiller lavere krav til rett vekt vs spenn. Mine ski er ganske langt fra den beste kvaliteten og dermed også for eksempel tyngre. Men de gir dermed bedre stabilitet og en bedre skitur for meg som dessverre ikke mestrer balanseelementet i skøyting 100% gjennom en hel treningstur.
4. Smørefrie felleski (Madshus Suprasonic Intelligrip). Felleski har vi skrevet om før, bla. i denne artikkelen om Madshus´Intelligrip. Felleski er etter min mening et mye større fremskritt enn zeroski, selv om profesjonelle smørere nok aldri vil være enig. Likevel har felleskien store fordeler for mosjonister flest. I motsetning til zeroski som bare fungerer rundt null grader og ellers kan gi problemer, fungerer felleski på alle fører, og gir den salige fordelen av å slippe å bruke tid på å både fjerne og påføre ny smørning før hver treningstur. Halleluja! …Rett behandling (fluorspray av og til) gir deg dessuten små problemer med kladding/ising. Du kan lese mer om valg mellom zero- og felleski her.
5. Et par raske, varme ski (Fischer RCS Plus Classic ca. 2015). Hvis du velger å gjøre som meg, har du kommet langt med fire par ski. Du får variasjon i treningsbelastning og kan møte ulike føreforhold, samt spare tid ved å ikke rense og smøre ski for hver tur. Ingen av skiene trenger å være spesielt dyre, og den treningsmuligheten denne variasjonen gir deg tror jeg overgår eventuelle fordeler et ekstra dyrt skipar vil gi deg under et renn. ….Men det er jo nettopp nå du kan begynne å være litt ekstra grei mot deg selv! For det er klart; når man har gjort klar (preppet og smurt) de kalde, litt dyrere skiene sine til det store rennet, og gradestokken plutselig ubønnhørlig begynner å klatre mot null grader så er gode råd dyre. Og det kan skje (at været uforutsett endrer seg). Du kan som nevnt over selvsagt både rense og slipe om skiene dine, men spennet får du ikke gjort noe med, og dermed vil de kalde skiene lett subbe/kladde når du prøver å smøre de for varmere føre. Jeg har selv kjent på følelsen av å gå med bortimot perfekte ski, med klister, på varmt føre – og den følelsen kan jeg love er god! PS! Mine ski fant jeg på ryddesalg i fjor, to uker før Birkebeinerrennet, til 1/3 av prisen. Jepp, én tredjedel!:D
6. Zeroski (Fischer CRS Zero Vasa ca. 2013). Av og til fungerer ingenting med konvensjonell smørning, oftest i vær med null grader og store snøfiller som laver ned. Til og med felleskiene (4.) kan i verste fall kladde, eller subbe på grunn av det

   

   store snøfallet. Og klart du kan skøyte, men igjen, det er en egen glede i det å kunne gå på ski på den måten du vil – når du vil. Uten at jeg vil kalle det skadefro må jeg selv innrømme at jeg har opplevd å nesten gå på skyer opp motbakkene når alle andre står med store snøklumper under skiene og ikke kommer tre meter før de må skrape av snøen under skiene på nytt.

7. Varme skøyteski (Fischer RCS Skate Warm ca. 2015). Igjen: man trenger helt klart ikke varme skøyteski, og heller ikke av en slik kvalitet. Meen – aiaiai, mmmmh, så herlig! Jeg kjøpte imidlertid disse på storsalg  og betalte en mye lavere pris enn nypris. De ble nesten med i senga første natta, men fikk nøye seg med å stå på utstiling og entusiastisk fremvist med en detaljert og nøysommelig gjennomgang av skienes kvalitet, samt alle rasjonelle grunner til å gå til anskaffelsen til alle uforberedte gjester! ..og alle virket meget interessert!:)

Med det klimaet vi har i disse tider, og – tross alt – følelsen av å glid bortover nypreparerte spor med bortimot det aller beste av skiteknologi som finnes, er ikke ubetydelig. Skøyteski av topp kvalitet formelig snor og danser rundt eller over enhver liten snøklump eller -forhøyning – og det er bare ren nytelse. Da skal man ikke få dårlig samvittighet av å ha brukt noen kroner ekstra på god helse og naturglede!

Hvilke prioriteringer har du gjort? Hva er ditt favorittpar? Kommenter gjerne under!

Skihilsen fra Steffen!