Trening på ski er av og til litt herk. Smørning, vind- og snøstorm, hardtrening. Det er noen ganger mer enn en liten dørstokk som skal passeres. Da er det deilig å tenke på at spurtegenskaper og å holde farten over bakketoppene ikke er det aller viktigste for et turrenn. Jeg skal først og fremst kunne gå langt og i jevn fart. Da må jeg også trene mye sånn.
Derfor var jeg nettopp på nok en av de lange løpeturene, og det forsøker jeg å gjenta to til tre ganger i løpet av uka, litt avhengig av treningsbelastningen, selvsagt. Det deilige med disse turene er at bare du har satt av tid (jeg setter foreløpig av et par timer), så er det lite å stresse med. Turene stiller få krav til utstyr, du kan lett pakke deg inn i klær for å beskytte mot evt dårlig vær, og dårlig sikt gjør ikke at du kan treffe et tre om du bommer på svingen i en nedoverbakke. Og pulsen skal være så lav at du kunne ledet en Dagsrevysending samtidig.
Den eneste frustrasjonen på akkurat denne turen var at Podcasten med Radioresepsjonen ikke fungerte. Dermed måtte jeg løpe uten underholdning på øret. Og selv om det er noe som er veldig greit å ha på langtrening – får man god tid til å tenke gjennom viktige ting uten. Og det tror jeg de fleste har et behov for.
Selve treningen bør jo som sagt foregå i snakketempo. Det er da man utvikler massevis av de små blodårene som skal transportere energi til musklene i løpet av selve turrennet. Derfor er denne treningen viktig. Men den blir også veldig behagelig fordi du – når du får noen mil i beina – ikke blir forferdelig sliten. Treningen blir nesten som en sosial bytur, om du legger løypa til urbane miljø.
For min egen del merker jeg størst effekt av denne treningen ved at jeg som jeg var inne på rett over, kan løpe lengre og lengre uten å bli helt mør i beina og heller ikke særlig anpusten. Likevel savner jeg at pulsen går mere ned (det er vanskelig å få den særlig langt under 140 slag i minuttet), og at løpingen går fortere og fortere. Tempoet er som regel likt. I følge litteratur jeg har lest skal man kunne løpe fortere om man ligger i toppen av intesitetssonen, og lengre om man ligger i midten av intensitetssonen. Jeg får ikke helt det til å stemme for min del. Men kanskje må jeg lengre opp i snittpuls for å kunne løpe lengre distanse fortere?
Er det noen som har gode tips?
Steffen.
