Da er den her igjen. Like sikkert som at temperaturene synker og bladene på trærne blir gule. Den slue høstforkjølelsen.
Hva gjør man med den?
Den slår deg ikke nødvendigvis ut med full kraft, men den står og gjemmer seg bak hjørnet og bare lar deg vite at den er der. Hvis du skulle finne på å røre litt på deg.
Jeg kjente den var på vei forrige uke. Så jeg tok det helt med ro. Etter å ha ventet en dag ekstra, og så enda en, for all sikkerhets skyld, prøvde jeg meg igjen. To timer med løping i skogen gikk ganske fint.
Trodde jeg.
Nå, to dager senere er en innendørs styrketrening alt jeg tør å prøve. Ingen feber, ikke en gang et nys, men fremdeles litt sår hals, litt tett i «pappen» og litt slapp i beina gjør at jeg ikke tør prøve noe særlig med belastende trening ute i minus (/-null)-grader.
Jeg har prøvd det før og endt opp med opp til en måned uten å få trent. Jeg er ingen doktor, men har lest at alle symptomer som melder seg fra halsen og oppover (altså hals og hode) bør man ta hensyn til.
Dermed er det bare å holde seg i ro.
Flere som kjenner seg igjen? Noen gode triks på lager?
S.
