Fra arkivet (2014): Dagens økt, etter en uke med forkjølelse, var lang, våt – og inspirerende. Etter en god del rolig trening de siste par månedene har jeg så vidt skrudd opp intensiteten lite grann. Bymarka i Trondheim er tumleplass for flere av våre største skihåp og det er lett å skjønne hvorfor. Rett ved byen, kupert, vått – og vakkert.
Tidligere i sommer har jeg ved flere anledninger løpt en 16-kilometers løype i skogen – i så rolig tempo jeg kan. Likevel har pulsmåleren vist såpass høyt snitt som 159 slag/minutt. Derfor har jeg ikke søkt opp i skogen for ofte. Den blir rett og slett litt for krevende for noe av den rolige sommertreningen.
Nå når intensiteten skal opp, er marka derimot helt ideell. Variasjonen i landskapet og det krevende terrenget med røtter, stein, og vedvarende stivalg (så man ikke løper feil) gjør at skogsløping aldri blir kjedelig. Terrenget er jo også (til vinteren) genuint skiterreng, derfor blir variasjonen veldig bra og lik skirenn til vinteren. Når formen, koordinasjonen og balansen spiller på lag blir turen særdeles givende! Ulempen er kanskje at man ikke får de naturlige hvilepausene i nedoverbakkene. Kanskje man dermed bevisst bør roe ned i nedoverbakkene? Gå litt?
Myrområdene skal dessuten, jamfør trøndelags store skilegender som Frode Estil være alfa og omega for god skiform vinterstid. Jeg må ærlig innrømme at jeg ikke vet akkurat hvorfor, men det er vel lett å tenke seg at de stiller ekstra krav til musklene som skal sørge for gode og trygge fraspark uten glipptak til vinteren? Nå på høsten er det selvsagt ikke alltid like behagelig å føle at man løper i et svømmebasseng, så det kan være veldig lurt å løpemed sko med Gore-Tex, de funker faktisk veldig bra! Min erfaring er at du kanskje blir litt kald, men den følelsen av fuktighet du kanskje likevel får er mest temperaturen i skoa som synker litt, ikke selve vannet som trenger inn.
I dag sprang jeg for første gang etter en lett forkjølelse. Formen føltes ikke så ille, men jeg slet med knapp pust. Jeg sprang tre kilometer lengre (19 km) enn den vanlige løypa, og hadde litt høyere snittfart (0,3 km/t) enn i juni, men litt lavere gjennomsnittspuls (157 i dag mot 159 tidligere). Det (farten) synes jeg ikke selv er all verden og håper det skyldes forkjølelsen og en uke helt i ro. Hva bør man forvente av den første økta etter sykdom (nå hadde jeg langt i fra feber, og så å si ingen hoste, bare sår hals – så jeg syntes ikke det var noen fare å legge ut på såpass lang tur)?
Tracking av økta finner du her.
Kommentarer tas som vanlig i mot med stor takk!
Steffen.
