Det første, første forsøket på å starte opp med treningen igjen etter høstforkjølelsen måtte henlegges. Den såre halsen ga seg ikke så lett. I dag prøvde jeg derfor første, andre forsøk.
Da var det bare å legge ut på den koselige, rolige løpeturen igjen i det friske, lydløse trafikale miljøet rett ved der jeg bor (…som bildene illustrerer hadde jeg ingen tanker om andre steder og tider ettersom jeg sprang gatelangs i dag..).
Hodelykt
Det er ikke så mye å rapportere fra denne turen, bortsett fra nevnte savn etter hvit snø, pent vær og deilig skiføre. Bortsett fra én ting. Neste tur tar jeg på hodelykt. Det er bemerkelsesverdig hvordan en billykt eller et gatelys kan få deg blendet akkurat i det det er veiarbeid eller andre konturer på fortauet der du løper som du ikke ser. Da er det ingenting som er bedre enn en egen hodelykt som jeg selvsagt kan slå av og på etter behov.
Løpeturen kan du se nærmere på her (PS. Den lille duppen i aktivitet er meg som stikker innom min kjære far og gratulerer med farsdagen!:)).
Steffen.
