Jeg har tidligere skrevet en artikkel om treningsapper som treningsassistanse. Man kan selvsagt fint gjennomføre trening uten treningsapper og pulsklokker, så det er relevant å spørre: Hva skal man egentlig med dem?
Vel, på et visst tidspunkt – og det kommer tidligere enn mange tror – dukker det opp et behov for å systematisere treningen litt. Sagt på en annen måte; sørge for å trene effektivt og ikke kaste bort tiden ved å belaste kroppen for lite, for mye eller bare feil.
Det gjelder først og fremst hvis du har et treningsmål riktignok. Er du bare glad i å svette så slett appene og kast klokka (som du vil se av mine erfaringer under har jeg enda ikke funnet en pulsklokke uten feil og plunder). For undertegnedes del gjelder det første. Her er derfor mine erfaringer med pulsklokker de siste årene:
2018: Test felleski, Atomic Redster C9, Rossignol R-Skin og Fischer Twin Skin
Sigma, min kjære gamle
…pålitelige 5-6 år gamle pulsklokke har gjort jobben kjempebra så lenge den varte. Før den plutselig sluttet å vise pulsen min tenkte jeg aldri at jeg burde oppgradere den. Jeg hadde riktignok litt klaustrofobisk følelse når jeg navigerte og trykket på knappene, og f.eks. pulssonealarm (hvis jeg trener for hardt eller for rolig) måtte stilles inn på forhånd. Men det var ikke så farlig…det gikk fint å kaste et blikk på klokka nå og da også.
Men som sagt, plutselig droppa klokka pulsen min. Det var ikke greit.
Polar m400 – mye småplunder, og litt storplunder.
I butikken (XXL) ble jeg raskt overbevist om at en Polar m400 var mer enn god nok for meg. Prismessig var den satt ned til omtrent 1799,- kroner (mer enn dobbelt så mye enn den forrige kostet) og var selvsagt flere år nyere med tanke på teknologi, etc. Vel hjemme, etter (som vanlig) å ha revet klokka ut av pakken, og frem fra bruksanvisning og andre unødvendigheter var jeg spent. Hva har fremtiden bragt oss av ny funksjonalitet til håndlettet anno 2015 tro?
La det være sagt med en gang: Polar m400 (som ligger forholdsvis midt på pris og funksjonalitetsstigen) fremstod for meg som stappet av spennende funksjonalitet. Den sa i fra når jeg hadde sittet i ro for lenge og kunne vise både på klokkeskjermen og nettleseren min hvor lenge jeg hadde bedrevet sitting, gåing, trening, og soving hver eneste time. Den viste under trening hvor lenge jeg hadde vært i hver pulssone, hvor fort jeg sprang, gjennomsnittspuls, og så videre og så videre. Og jeg kunne velge et vell av enda flere treningsdatavisninger. Vel hjemme kunne jeg koble den til PC´en og overføre alle treningsdata til en egen Polar-konto (på samme måte som smarttelefonappene) på nett som de har gitt navnet Polar Flow. Med et enkelt trykk under trening kunn jeg ´låse´ den – og meg – til en bestemt pulssone og få varsel om jeg var utenfor. Denne pulssonen kunne kjempelett låses opp igjen. GPS hadde den selvsagt også, og gjorde dermed mobilen og treningsapper unødvendig på treningsturer. Kort sagt fikk jeg mer enn jeg hadde forventet, og var fornøyd med det.
Men…
For det var dessverre noen ´men´ med Polarklokka, viste det seg etter hvert. Og da fikk jeg dessverre kalde føtter. Det startet hver gang jeg skulle starte å trene, og klokka skulle finne GPS-signal. Jeg ble (av klokka) bedt om å stå i ro – og bli stående – i ro. Og stod – i ro. …det tok altså en del tid for mitt fantastiske vidunder å finne GPS-signalet. Så lang tid at det neste ble litt flaut å stå der. I ro. For det må du. Stå i ro. Det gikk sant nok litt fortere av og til, men følelsen hadde satt seg; dette kom til å bli tråkig.
Etter hvert erfarte jeg også andre ting med klokka/konseptet som jeg tror flere vil la seg irritere over:
- Veldig treg database: å endre f.eks. personlige data i Flow-nettsiden gikk like tregt som å finne GPS-signalet.
- Da jeg hadde lastet opp profilbildet mitt (Polar Flow er som andre slike nettsider også et sosialt medium) ble jeg ganske overrasket over at en middelaldrende kvinne jeg aldri i mitt liv hadde sett dukket opp som mitt profilbilde da nettsiden hadde lastet ferdig. Dette har Polar innrømmet har med databaseproblemer å gjøre.
- Klokka har en særdeles stiv reim som gjør at man faktisk må sloss litt for å ta den av og på. Og den har en kronglete plastbit-beskyttelse av inn-pluggen (som man bruker når man skal synkronisere data med PC´n), som igjen gir den «sloss-med-plasten-på-klokka-si»-følelsen.
- Sist og dessverre ikke minst: midt i skogen, på en lengre treningsøkt piper plutselig klokka og jeg kan bare lese: «Oops, something went wrong, please press OK to reset». Og så var den treningsøkta borte fra både klokkeminnet og treningsdagboka for alltid. Dette har jeg faktisk også hørt at andre har opplevd med denne klokka.
Dermed var føttene mine kalde nok. Jeg leverte tilbake klokka til butikken, som var skvære med angrefristen de har reklamert med – og lot meg velge en ny klokke (men betale mellomlegg, selvsagt).
Dessverre hadde Polar´en for mye plunder selv om den stort sett var et stort fremskritt fra min forrige pulsklokke. I tillegg lot den meg legge telefonen (med GPS og treningsapp) igjen hjemme hvis jeg ville, men det var dessverre ikke nok.
Suunto Ambit3 Sport – O herlighet (…etter hvert; Å herregud!).
Enter Suunto. Det er den beste måten å si det på. I butikken fikk jeg som sagt finne en ny klokke og valget falt på en riktignok noe dyrere (2195,-) klokke, men også en som fra første blikk fremstod bedre. Et første tegn var at Suunto´en var både tyngre og større. God teknologi tar plass, og veier litt, tydeligvis.
Når det gjelder begge disse klokkene har ikke jeg som ambisjon å gå gjennom all funksjonaliteten her. Det er ikke mulig, det vil ta for mye plass (og er like lett å gjøre ved å søke på produktnavnet på nettet). Men i Suuntoen fant jeg i tillegg til det jeg hadde i Polar-klokka, bla.a. kompass, mye mer oversiktlig visning av funksjoner, en mye bedre løsning for kobling til datamaskinen, en klokke som fant GPS-signalet på null-komma-svisj og bluetoothkobling mellom varslingssenteret på Iphone´en min og displayet på klokka. Dvs at hvis noen ringer, jeg får en tekstmelding, en kalendervarsling, m.m. – enten når jeg trener eller sitter hjemme så viser klokka det – live i displayet. Fancy når du er hjemme (eller ´harry´ vil nok noen si), svært funksjonelt når du er på trening (PS, du må ha med telefonen riktignok). Ellers leveres Suunto-klokkene med apper som enten er utviklet av Suunto selv og kan lastes ned til telefonen – eller som du eller hvem som helst andre kan utvikle og legge ut. Appene er små funksjoner (intervalltreningsøkt, pulssonealarm, soloppgang/-nedgang, stormvarsel, osv., osv.) som altså kan skreddersys og legges ut på nett av hvem som helst. Og de ser ut til å virke bra. I tillegg har Suunto´en min fungert prikkfritt uten sammenbrudd under trening så langt.
Når det gjelder faktiske funksjoner, er min konklusjon etter mine kjøp i denne uhøytidelige gjennomgangen at man uansett får mer enn man egentlig trenger med begge klokkene. Uten at det virker fjåsete eller unødvendig. Har du først sett behovet for en pulsklokke ser du fort også behovet for mange funksjoner du ikke hadde tenkt på i utgangspunktet. For eksempel intervallfunksjonen (glimrende på begge klokker) som styrer intervalløkten for deg under økta slik du legger opp til på forhånd, eller restitusjonstid. Begge merker har sin måte å minne deg på, og overføre kompetanse om viktigheten av hviletid.
Suunto´en er imidlertid den eneste klokken der man kan hente frem kompass uten å sette i gang noen treningsøkt. Det vil mange synes er praktisk.
Så hvis du er som meg – relativt fersk med systematisk og forholdsvis omfattende trening – vil begge disse klokkene gi deg mye.
Dessverre var Polarklokka jeg fikk utlevert ved kjøpt heftet med litt for mye plunder – og spesielt det at klokka bryter sammen under en lang økt er kjedelig – selv om det forhåpentligvis var en sjelden feil.
Dessverre ender ikke historien der…: Etter hvert hadde jeg mange liknende opplevelser med Suunto´en også. Den verste var klokkas og pulsbeltets manglende evne til å «finne» hverandre. Spesielt irriterende når det er 1 minutt til starten av et motbakkeløp… Etter å ha opplevd det samme med ny klokke og nytt pulsbelte (jeg fikk etter en del krangling i butikken byttet) og, om enn bare en gang – har klokka også sluttet å vise puls. Dessuten har treningsøkter som er startet og avsluttet på klokka ikke blitt registrert i treningsdagboka på nettet. Jada, det er vanlig at elektronikk har småfeil, og at ting kan rettes opp i ettertid. Men etter flere forsøk gikk det desverre ikke for Suunto´ens del. Det var synd, for den hadde mange gode egenskaper og – synes jeg – et bra og markant design.
Polar V800 – Så langt (nesten) feilfri klokke, men elendig synkroniseringstjeneste. Pulsklokkehandlingen og -bruken min er altså blitt dyrere og dyrere. Stikk i strid med det jeg selv hadde tenkt. Etter at jeg klaget for tredje gang på Suunto´en måtte jeg legge på ca 1000,- kroner til (nå oppe i litt over tre tusen kroner) og kjøpe en Polar V800. Dette er Polars toppmodell, som blant annet har vunnet en ISPO-pris for beste ´device performance´. Klokka kommer altså med store forventninger om å levere.
Og det har den da også så langt gjort. Jeg har nå brukt den i 1,5 måneder og har kun registrert at den i noen korte perioder har hatt problemer med å finne GPS-signal (se
bilde). Det vurderer jeg likevel ikke som en feil, da alle GPS-enheter trenger forholdsvis «klar bane» eller sikt til satelittene de bruker for å finne ut hvor de er. Noen ganger skjermer bygninger eller for eksempel (som i dette tilfellet) skråninger/landskapsformasjoner for signalet.
Ellers har som sagt klokken vært en fryd og man skjønner hvorfor den er gitt en pris fra ISPO. Den er bygd over samme lest som M400, men er mer robust, bla.a. med såkalt Gorillaglass som skal være ripefritt. Menystrukturen er lik, men med flere funksjoner for V800´en. Den har for eksempel (som Suunto´en) en utmattelses-/slitenhetsguide som forteller deg status for kroppen din med tanke på treningsbelastning. Min erfaring er at den stemmer godt overens med min egen følelse. Du kan også – i motsetning til med M400 lagre ulike rutefavoritter som V800´en vil guide deg gjennom. Ellers er V800 et lite hakk bedre, synes jeg, enn både Suunto´en og M400 på de fleste områder. Smart-klokkefunksjonen synes jeg er mer pålitelig (alle klokker og mobiltelefoner som bruker blue-tooth har begrenset rekkevidde, derfor vil som regel forbindelsen bli brutt mellom klokke og telefon når du beveger deg rundt i løpet av dagen, og telefonen ligger et annet sted, f.eks. et annet rom, enn der du er) fordi den oftere og fortere finner koblingen mellom telefon og klokke etter at den har vært brutt. Dessuten har V800 vibrasjon, noe som gjør at du ved alle former for alarmer (også når telefonen ringer) får en ekstra tydelig beskjed. For min del er det veldig greit fordi jeg av og til tar en blund med ørepropper.
Alle klokkene har forholdsvis lik aktivitetsmåling, men Polarklokkene sier i fra til deg (hvis du velger å la den gjøre det) når du har vært inaktiv for lenge.
Når det gjelder batteritid hra jeg ikke gjort noen eksakt måling for noen av klokkene, men mitt soleklare inntrykk er at V800 har et batteri som er fullstendig overlegent de to andres. Forrige helg gikk jeg 3,5 mil i fjellet (med GPS´en i bruk, men i sparemodus), og ladet klokken før dette. Nå, en uke senere er batteriet fremdeles omtrent 40% oppladet.
Begge Polar-modellene har dessuten en mye mer ryddig struktur på menyen på klokka (Polarklokkene er så ryddige at de virker som de har færre funskjoner) og er mye bedre når det gjelder både lysstyrke på displayet og ikke minst hvordan informasjonen vises. For Suunto´en måtte man eksempelvis laste ned en tredjeparts-(dvs laget av hvemsomhelst, hverken Suunto eller meg)»app» for å vise hvilke pulssoner man har trent i under trening. Dette vises svært enkelt og informativt på Polarklokkene.
Min konklusjon er at Polar V800 er bedre enn Polar M400, og at Suunto´en lander et sted midt i mellom. Alle tre klokkene er likevel svært gode GPS-/pulsklokker som vil gi deg bedre treningsdata, mer effektiv trening og god treningsstøtte. Det skal nevnes at da jeg litt tidligere i sommer var med i motbakkeløpet Skåla Opp i Loen, møtte jeg plutselig på en liten, lett kar med en blå Suunto, lik den jeg hadde hatt en stund. -Hm, tenkte jeg. Så han er fornøyd? Jaja, han om det. Noen minutter senere stod denne karen på scenen under kick-off´en til motbakkeløpet. Det viste seg at det var legenden Kilian Journet (Kilian´s egen blog). Hvis han klarer seg med en Suunto Ambit Sport burde vel jeg også det…
Det bringer meg over til siste punkt. For hva skiller egentlig da de ulike klokkene? Vel, det er kanskje ikke klokkene, men webgrensesnittene som følger med de som ofte kan utgjøre en forskjell. For Polar sin del, og datagrensesnittet som heter Polar Flow, har jeg to poeng: Det første er at det egentlig er veldig oversiktlig, ryddig og gir tilstrekkelig med treningsdata/-informasjon. Alt OK der.
Men det andre punktet er at forbindelsen mellom Polars egne databaser og min nettside er elendig. Jeg skrev om dette lenger opp. Med min nye Polar V800 har jeg opplevd større vanskeligheter med å synkronisere enn noen gang før.
Det minst irriterende, men likevel verdt å nevne, er at man (for) ofte må logge inn på mobilappen på nytt og på nytt. Det er vanskelig å huske alle passordene man til enhver tid må oppgi, og hyppig innlogging blir lett et irritasjonsmoment. Når man så har logget inn må man også på nytt «pare» klokka og appen. Det er fort gjort, men – litt irriterende.
25. des 2015: Oppdatering: Etter noen måneder med problemfri synkronisering er det på´n igjen. Ingen synkronisering er mulig mellom klokke og Mac. Denne gangen starter synkroniseringen ( i hvert fall påstår appen det), men den slutter aldri. Nok en gang skuffer altså Polar på dette området. I tillegg får jeg – tro det eller ei – heller ikke synkronisert via mobilappen når jeg prøver det. Jeg kan bare si at jeg ville holdt meg langt unna Polar skulle jeg kjøpt pulsklokke. Å bruke 1/2 til én time med problemløsning foran datamaskinen hver gang du vil synkronisere treningsøkta di er IKKE artig.
For Suunto sin del heter grensesnittet Movescount. Det er i store trekk likt Polar Flow, men viser en del mer treningsinformasjon. Det dreier seg først og fremst om EPOC-topp, PTE og VO2. Det er selvsagt et spørsmål om hvor mye man trenger å vite, og EPOC-topp og PTE vet jeg ikke hva er – og lever fint med det. Movescount har som jeg nevnte over også det som enkelte kanskje synes er en fiffig og positiv ekstra funksjonalitet. Hvem som helst kan utvikle små app´er som du kan laste ned til telefonen din. De kan gjøre alt fra å varsle om uvær til å pulssoner eller legge opp en treningsøkt. Problemet er at det vanskelig å forstå hva utvikleren forklarer om app´en, og de virker ikke alltid som de skal. Det blir litt for mye «nesten» over det.
Steffen / Turrenn.net.
