OK, så står du der og skal ut på ski. Du sjekker YR og andre apper og får sannsynligvis ikke bare ulike værmeldinger, men føler kanskje at det ikke er så lett å nyttiggjøre deg symbolene når du skal legge smørningen på skiene. Og kanskje har du også en viss erfaring med at meldingene ikke alltid stemmer med det faktiske resultatet?
I del 1 så vi på nytten av å ikke bare sjekke værmeldingen, men også det å se på de faktiske observasjonene, dvs. været i sanntid. Vi fikk også en gjennomgang av hvorfor ustabilt vær kan være vanskelig å melde i detalj.
I del 2 så vi på hvilken informasjon du kan få fra visuelle værkart, og hva effektiv temperatur er.
-Se gjerne på vår nye nedbørtjeneste på mobilsidene. Den gir beskjed når det vil regne på det spesifikke stedet i løpet av de neste 90 minuttene.
Håvard Larsen, Yr.
På denne siden har YR skrevet utførlig om sine værmeldinger, men vi ville ha en mer konkret forklaring på de ulike poengene:
Først skal vi se på hva Yr´s værradar kan ha å tilby deg som skiløper
YR: Hvordan lager vi værvarslene på Yr?
Værradar for nedbør akkurat nå, og Satelittbilder (reelle) av skyer over Europa
Turrenn.net: Hvordan kan/bør en skiløper bruke værradaren i praksis?
YR Svarer:
Radar og satelittbilder er observasjoner, altså reelle måling av hhv nedbør og skydekke i øyeblikket.
Se gjerne på vår nye nedbørtjeneste på mobilsidene. Den gir beskjed når det vil regne på det spesifikke stedet i løpet av de neste 90 minuttene. Den er basert på radardata (observert nedbør) og framskrivninger av disse, og oppdateres hvert 7,5 minutt, altså vår mest oppdaterte tjeneste. Her kan du teste den ut: https://www.yr.no/nb
Det er ikke alle steder vi har radardekning, og derfor vil ikke denne tjenesten være tilgjengelig for alle steder i Norge. Men om ikke veldig mange ukene vil den nye radaren på Hafjell bli tilgjengelig på yr.no, og vi kan utvide nedbørvarslingen for områdene som vil bli dekket av denne radaren.
Langtidsvarslene
YR: Slik utnytter du langtidsvarslene best
-Hva gjør man når (skøyte-)skiene (nye og dyre) er blitt «høvlet opp» i bakre del i kantene på grunn av isete føre? Levere inn til reparasjon? Slipe med sandpapir eller trenger man å gjøre noe i det hele tatt?
Sir Axel.
OPPSUMMERT:
Yr: Sannsynligheten for at varslene slår til er markert med grønn (slår til oftere enn 70%), gul (slår til 50 – 70 % av gangene) og rødt (slår til sjeldnere enn 50%).
Yr: Langtidsvarslene består i realiteten av såkalte ensemble-prognoser, det vil si (se for deg et orkester med flere medlemmer, eller ensemble) ca. 50 ulike prognoser for samme sted og tid. Samlet sett ett ensemble av prognoser. Hvis litt flere enn 25 (50%), men færre enn 35 (70%) av disse anslår nedbør/snø, så dukker da den gule fargen opp for usikkert.
Turrenn.net: YR: Hva kan man DA forvente (når sannsynligheten er mindre enn 50%? Det motsatte…?
YR Svarer: For langtidsvarselet (inntil 10 dager) tar vi utgangspunkt i 50 modellkjøringer fra det Europeiske regnesenteret (ECMWF). Disse 50 kjøringene starter fra nesten likt utgangspunkt, men fordi atmosfæren er kaotisk vil disse kjøringene, som i utgangspunktet er veldig like, divergere lengre frem i tid. Alle modellkjøringene er like sannsynlige og i varslene våre forsøker vi å trekke ut essensen fra alle disse kjøringene for å lage et varsel. Hvor stor variasjon det er mellom de ulike kjøringene sier noe om sikkerheten i prognosene/værsituasjonen.
Vi har forsøkt å formidle denne usikkerheten på yr.no. Den er best gitt i meteogrammet nederst på siden for langtidsvarslet (denne inneholder også alternative scenario), men også i skraveringen av nedbørsvarslet på time-for-time.I tillegg er denne informasjonen tilgjengelig i langtidsvarselet på yr som grønn (ganske sikkert), gult (noe usikkert) og rødt (usikkert). At vi kan hente ut slik informasjon er en av fordelene med en slik tilnærming.
Usikkerheter i værvarselmodellene kommer også fra ufullstendig kjennskap til de fysiske prosessene samt fysiske og matematiske tilnærminger og antagelser. Jo flere detaljer som er inkludert i en modell, desto færre tilnærminger og antagelser er nødvendig. Men samtidig blir det flere kilder til usikkerhet (f.eks. på grunn av vi forsøker å beskrive svært lokale variasjoner i været). Større detaljeringsgrad (kort avstand mellom beregningspunktene) gir bedre mulighet for å gi gode beskrivelser av viktig værfenomener. Dette krever imidlertid også flere beregninger av værvarslingsmodellen og kraftigere datamaskiner.
YR: Derfor bommer vi av og til på varslene
OPPSUMMERT:
- Været er ustabilt; dvs lavtrykk (stigende luft som gjør at fuktigheten i luften omdannes til nedbør) «ramler uforutsigbart» inn i området vi melder for. Mer enn tre dager frem i tid er det da meningsløst å melde været.
- Overgangen fra langtidsvarsel til korttidsvarsel. Langtidsvarselet er ikke mer detaljert enn for ca 30 km, mens korttidsvarselet har en nøyaktighet på 2,5 km. Med andre ord vil et langtidsvarsel – når tiden for varselet går over til mindre enn tre dager unna – kunne endre seg i stor grad. Det er da fordi det området du vil ha varsel for gis mer detaljert fokus enn før (langtidsvarselet).
Turrenn.net: når/hvordan ser man på langtidsvarslet at «-nei, dette er et varsel for ustabilt vær. Jeg blir hjemme!»?
Yr Svarer: Det høres kanskje litt flåsete ut, men værvarsler vil aldri bli helt presise, og et varsel for et spesifikt punkt vil aldri være helt sikkert. Til det er atmosfæren altfor detaljrik og komplisert, og det vil alltid være en grad av usikkerhet i et varsel. I visse tilfeller kan et varsel være mindre enn 50% sikkert (og statistisk sett blir det da bom mer enn halvparten av gangene). Andre ganger er atmosfæren mer forutsigbar og varslene lar seg i langt større grad beskrives med betydelig sikkerhet. Vårt mål er naturlig nok å lage så presise varsler som mulig, og – i den grad det er mulig – gjøre rede for denne usikkerheten (varselkvaliteten).
Som nevnt over, har vi bl.a. i sannsynlighetsvarselet nederst på langtidsvarselsidene, gjort et første forsøk på å formidle den iboende og varierende usikkerheten i atmosfære-systemet som skyldes ikke-lineariteter og ikke-normaliteter. På enkelte dager vokser usikkerheter (i målinger og modell) raskt og på en slik måte at feilen vekselvirker med mange ulike prosesser, og til slutt er værvarslet ikke bedre enn klimatologien. På andre dager kan vi med stor sikkerhet varsle mange dager frem i tid. Herunder ligger det at atmosfæren kan gå inn og ut av ‘sikre’ og ‘usikre’ perioder. Varselet for i morgen kan være sikrere enn varselet for i dag. Et pålitelig varsel vil derfor alltid inneholde verdifull informasjon, men skarpheten varierer naturlig nok i værsituasjon til værsituasjon.
Yr treffer ikke alltid med kuldegradene
YR: Vi bommer noen ganger på kuldegradene
OPPSUMMERT:
Yr: Kulda synker (fordi kald luft er tyngre enn varm), og fortsetter å synke til den møter bakken (litt som vann som alltid finner minste motstands vei mot havet). Det vil si at i daler og andre senkninger i landskapet blir det ofte kaldere enn det YR medler for resten av det lokale området.
Turrenn.net: La oss si at jeg sjekker værmeldingen for Bymarka i Trondheim – eller Nordmarka i Oslo; begge kuperte områder (men Bymarka kanskje mest). Det er høytrykk og meldes -10 grader for begge områder. Hvor stor variasjon kan jeg da forvente i et slikt område med tanke på at høydeforskjellen er noen hundre meter?
Yr Svarer: Når vi har kraftige bakkeinversjoner, får vi ofte veldig store temperaturkontraster fra sted til sted. Den kaldeste lufta, som er tyngre enn den relativt varmere, blir liggende i søkk og daler, mens det kan være betydelig varmere litt lengre opp. På Gardermoen ble det for ikke så altfor lenge siden målt -17 grader på rullebanen. Temperaturen i tårnet, 100m over banen, var på samme tidspunkt -6 grader. Det kan og være flere graders forskjell mellom temperaturen i varselhøyde (2 meter) og temperaturen i lufta rett over bakken.
Litt vind gjør gjerne at temperaturen i slike værsituasjoner stiger. Vinden fører til en omblanding av den bakkenære lufta med relativt varmere luft lengre opp. Man kan derfor oppleve over 10 graders forskjell på lufta som får ligge i ro nederst i et lite søkk i forhold til temperaturen på åsen ovenfor.
- PS; dette er i motsetning til den generelle regelen (fordi luften blir tynnere jo lenger opp i atmosfæren du kommer) om at temperaturen synker med én grad (C) pr. 100 meter stigning (red. anm.).
- Yr anmerker; normalt mellom 0,6 grader (metta luft) og 1 grad i (umetta luft) – du kan godt bruke begrepet «fuktig luft» (for metta) og «tørr luft» (for umetta).
Vinden: pålandsvind gir fare for nedbør
OPPSUMMERT:
Yr: Vindpilen peker den veien det blåser (Nord er rett opp). Hvis pilen peker fra havet MOT LAND/KYSTEN er det pålandsvind og større fare for nedbør/snø. Hvis den peker motsatt vei er det større sjanse for tørr vind og lite skyer.
Turrenn.net: gjelder dette over alt, eller er det lokale variasjoner?
Yr svarer: Vinden er langt på vei min nøkkel når jeg bruker Yr. Vindpilen peker den veien det blåser, og vindstyrken i meter i sekundet står ved siden av i vinduet. Vindretningen alene sier meg ganske mye om været som varsles. Pålandsvind drar gjerne nedbør og mye skyer med seg, mens fralandsvind oftest er tørr med lite skyer. Flere vindretninger kan også gi skjerming for skyer og nedbør. Akkurat hvor mye jeg får ut av vindretningen er avhengig av hvor jeg er, og hvor godt jeg kjenner været på stedet. Det er nå erfaring og kjennskap til den plassen jeg er på virkelig kommer til nytte. Vind og vindkast i Norge med sine bratte fjell, utallige knauser og holmer blir veldig lokal. Jeg vet det er en del usikkerhet knytta til lokale forhold. Når det ventes sterk vind sjekker jeg derfor vinden på flere steder i området der jeg er. Er jeg nær kysten leter jeg opp et punkt ytterst på kysten og når jeg i fjellterreng finner jeg på samme måten et sted jeg vet er vindutsatt. Nå vet jeg at på fjelltopper, i skar og på lesiden av fjell må jeg være forberedt på vind og vindkast nært det som er varslet for for det utsatte stedet. Dette er informasjon jeg har nytte av enten målet er mitt er oppe i fjellene eller ute på sjøen.
…Vi lar vinden markere avslutningen på vår serie om været i samarbeid med Yr. Turrenn.net og Yr tror og håper du vil kunne ta med deg interessante poenger både med tanke på en best mulig skitur, men også sikkerhetsmessig.
Husk at kuldegrader er vanskelig å melde, og at været på fjellet er ustabilt!
