Påstanden er kanskje vanskelig å tro, men den er helt sann. Dessverre – og heldigvis – snakker vi ikke om vanlig pai. Vi snakker derimot om PAI (Personal Activity Intelligence) som i følge forskning ved NTNU vil kunne gi deg flere års levetid. Og det uten å trene så krampa tar deg.
TEKST: STEFFEN R. LARSSEN
FOTO: BERRE AS
PAI er i realiteten et tall som forteller deg om du har vært aktiv nok for å opprettholde god helse. Tallet får du fra en klokke – eller et armbånd – som du går med på samme måte som andre pulsklokker. Forskjellen fra andre pulsklokker (med tilhørende app´er, programmer, etc.) på markedet, er at PAI viser deg hvordan du oppnår god helse som gjør at du lever lengre med et enkelt måltall; PAI-tallet. PAI er basert på forskning ved CERG (Cardio Exercise Research Group ved K.B. Jebsen senter for hjertetrening ved NTNU) og forskningen er basert på data fra den store norske helseundersøkelsen HUNT fra 80-, 90- og 2000-tallet (basert på ca. 45 000 individer). Forskningen viser nemlig at du ikke trenger å trene hardt og lenge for å få et lengre liv. Du må bare oppnå et visst daglig aktivitetsnivå.
På mange måter kan vi si at oppfinnelsen er en helt ny og pålitelig måleenhet for god helse; man har funnet opp klokken på nytt.
Lasse Berre, gründer og eier.
Nye ski til vinteren? Les her om felleski og zeroski
PAI-målet = 100
Tidligere fotograf Lasse Berre er én av eierne bak firmaet som kommersialiserte forskningen og forklarer videre:
-PAI er, eller rettere sagt kan være, en del av en hvilken som helst pulsklokke. Det er i bunn og grunn en algoritme. Algoritmen er åpen for hvem som helst. I dag er PAI-tallet resultatet av en aktivitetsmåler (aktivitet, søvn, hvile, osv.) som heter SLICE; et armbånd som lages og selges av selskapet MIO Global (Canada). Armbåndet og den tilhørende appen SLICE bygger altså på denne PAI-algoritmen som er innebygd, selve hjernen i systemet. Forskjellen er altså at du får en tilbakemelding som heter PAI: I løpet av en uke vil all aktiviteten brukeren gjør måles og gi et tall på – helst – 100 eller mer. Det vil si at hvis aktiviteten er for lav blir tallet lavere enn 100. 100 er målet for å oppnå maksimal helsegevinst, forteller Berre: -Det er oppgaven din. Da sier forskningen fra CERG at hvis du oppnår 100 eller mer så reduseres risiko for livsstilsrelaterte sykdommer, hjerte og karsykdommer, etc. på en signifikant måte. Videre viser forskningsresultatene at du i snitt vil legge på mellom 7 og 10 år i livet ditt hvis du forholder deg til nettopp PAI-tallet. Berre utdyper: Forskningsdataene fra HUNT er svært solide. Et høyt antall personer som har deltatt, og i tillegg har studien gått over så mange år at et nokså høyt antall har gitt oss såkalte «end points». Altså tidspunkt for død. Forskningen bak PAI viser at høy aktivitet rett og slett er svært effektivt i forhold til å forlenge livet (Se faktaboks).
Opprinnelsen til den helsebringende PAI´en
Forskningen som er gjort ved CERG er basert på data fra HUNT (som i følge NTNU er en av de største helseundersøkelsen som noensinne er gjennomført) og har resultert i en oppfinnelse som Professor Ulrik Wisløff, gruppeleder ved CERG og ofte brukt treningsekspert i media, står bak: -Oppfinnelsen er egentlig bare en algoritme, som har fått navnet PAI, forklarer Berre, og fortsetter: -Man laget PAI´en som deretter ble eid av et selskap som heter Beatstack AS. Dette selskapet eies av 4 grundere, deriblant Ulrik Wisløff og Berre selv, samt to andre gründere. Men den største eieren er NTNU Technology Transfer AS (NTNU´s kommersialiseringsselskap av oppfinnelser gjort av ansatte ved NTNU, red. anm.). Oppfinnelser som er gjort av ansatte ved NTNU – i dette tilfellet Ulrik Wisløff – kan NTNU (ved NTNU Tech. Trans. AS) ta eierskap til. Det har vært positivt for oss, for da får vi med oss en svært god og verdifull kommersialiseringsaktør, forteller Berre.
Ny på rulleski? Les tips om den første turen her
PAI i praksis; ikke hardtrening men økning av daglig aktivitet
Berre er naturlig nok opptatt av, og interessert i, denne typen helsebyggende produkter og forteller engasjert videre: -Hele poenget er at aktivitetsnivået bør litt opp i forhold til det enkelte individs nåværende aktivitetsnivå – hvis man i dag er i risikosonen for hjerte- og karsykdommer. Og det er altså dette PAI-tallet viser. La meg ta et par eksempler: En i Australia som veide 180 kg scoret bra på PAI-tallet bare ved å stå oppreist. Mens en som allerede har en aktiv livsstil trenger å bevege seg mer for å oppnå en god PAI. Berre fortsetter: -JEG trenger tre løpeturer i uka; 2-3 intervalløkter. Da får jeg mitt PAI-tall opp til 100, mens for en med et annet utgangspunkt kan det holde å gå en tur med hunden. Han/hun får den samme følelsen av å gå fort som jeg får av å trene. Intensiteten er lik selv om selve treningen er forskjellig. Og det er én av de andre gevinstene ved PAI; dermed kan vi da også konkurrere mot hverandre hvis vi vil, forteller Berre. Han sier at de nå jobber med en app som kan kobles til klokken eller armbåndet med PAI inni, og i den appen vil man få en såkalt buddyfunksjon for å invitere og sammenligne med venner som man er kjent med i andre tradisjonelle tjenester som Strava og Endomondo. MEN, understreker Berre; -det er IKKE om å gjøre å få høyest PAI, bare over 100.
Målgruppen er de som ikke allerede trener, men vil bli mer aktiv
-Målgruppen er ikke de som allerede trener, understreker Berre. De er allerede innafor med tanke på helsegevinst og lengre levetid på bakgrunn av trening. Men ta meg som eksempel: JEG vet at jeg må trene – og trenger motivasjon for å gjøre det – og sånn sett er det bra for meg. På mange måter kan vi si at oppfinnelsen er en helt ny og pålitelig måleenhet for god helse; man har funnet opp klokken på nytt, sier Berre entusiastisk, og forteller at det likevel enda ikke er mange i Norge som bruker det. -Vi har i og for seg ikke gjort noe stor lansering i Norge enda, det er i USA de fleste bruker det foreløpig. Der har jo for eksempel Wall Street Journal vist begeistring for bruken av og ideen bak PAI, forteller Berre. Selve ideen og muligheten for å måle helsen er nok helt ny og ukjent for mange filosoferer han, -det er vel litt som om man hadde spurt en på 1900-tallet om han ville ha en bil, sier Berre og smiler. -Du må forresten ta med at det også kan være bra for de som bare trener styrke, og dessuten må man jo huske at hvis man begynner å bruke dette som 70-åring så vil man kunne få hele TO år til av sitt liv, og blir nesten litt ettertenksom: Primærmålgruppa er vel egentlig alle på 35 år og oppover, halvveis spør Berre avslutningsvis.
MIO SLICE kan enklest anskaffes gjennom netthandel i Norge.
LES HELE FORSKNINGSRAPPORTEN SOM FØRTE TIL OPPFINNELSEN PAI HER
