Turrenn.net og Swix´smøretips: Del 3 – snøen

I denne serien forsøker vi å tette alle kunnskapshullene om skismurning som gjør at mange mosjonister sliter med glid og feste.

Dette er del 3. Her kan du lese del 1; grunnleggende om skivalg , del 2; selve skiens egenskaper (m/ gjesteopptreden av Sportsbua i Trondheim), del 4 om selve skismurningen og dens egenskaper, og del 5 om påføring av festesmurning og klister.

Swix´ beste menn

Turrenn.net får hjelp av racingsjef i Swix, Henrik Johnsen og en av Swix´ mest sentrale skikkelser, Harald Bjerke. Henrik har jobbet i Swix i 7 år. Han har ansvaret for racingservice innen langrenn, skiskyting og turrenn i Norge, og i tillegg sponsoroppfølging blant norske løpere. Harald er nå pensjonert, men har tidligere jobbet som produktsjef i Swix fra 1972 til 2013. I dag er han produktsjefsassistent og ‘museumsdirektør’ for Swixmuseet. Han har blant annet vært med å utvikle Blå Extra, Cera F og Cera Nova. Hvis du leser Thor Gotaas murstein av en bok, Birken, er Harald dessuten behørig nevnt der. Det disse to ikke vet om skismurning er ikke verd å vite.

Del 3, snøen

Snø er ikke bare snø. Det vet vi alle. Noen ganger kan vi lage en kram snøball, andre ganger er snøen bare pulver. Snøen kan være ny og gammel, og noen ganger er sporet bare is. For smøreformål brukes ulik terminologi som kan forvirre ytterligere: Aggressiv eller avrundet, fin og skarp eller grovkornet snø; hva er alt sammen..?? Og hva med kunstsnøen, som det blir mer og mer av?

Snøen forandrer seg etter at den har lagt seg på bakken?

Henrik og Harald er enige: -Ja, det stemmer. Ytterpunktene for snøen er ”ny” eller ”skarp” på den ene siden og ”gammel”, ”grov” eller ”avrundet” på den andre siden. Et nytt snøfnugg har de fleste av oss sett; med tydelige og skarpe kanter. På den andre siden kan vi tenkte oss ”grov” / gammel snø som mindre utgaver av hagl; runde og uten tagger. Skismurning må da for begge snøtyper kunne feste midlertidig (når du sparker i fra) og så slippe snøen umiddelbart (når frasparket er ferdig og skia løftes, så du ikke får kladding). Avhengig av disse egenskapene i snøen må derfor smurningen være mer eller mindre hard. Men som hovedregel; jo grovere snø, og/eller fuktigere snø, jo mykere smurning bør du bruke. Det samme gjelder om det er høy luftfuktighet eller rett og slett tåke (som betyr maks luftfuktighet). På Swix´ sine smurningsbokser finner man symbolene for nysnø og grov/omdannet, som sier når du skal bruke de ift. temperaturen.

Men kan man si noe generelt eller allmenngyldig om hvor mange dager det tar før snøen er blitt ”grov” eller ”omdannet”, og regner man med ”mellomtilstander”?

Swix: -Dette er avhengig av temperaturen. På Nordpolen ved -40°C kan det ta måneder før snøen blir omdannet. Ved 0° grader bare noen timer. Jo nærmere 0°C desto raskere går omdanningen. Fra (teoretisk sett) -1C° til -10°C tar det i gjennomsnitt ca et døgn, og ved kaldere enn -10°C tar det to til tre dager. Tabellen under viser hvor dramatisk nysnø forandrer seg fra -1°C til +1°C.

Velg mykere smurning hvis snøen er gammel

Dette betyr i praksis at en smurning som angir at den skal brukes ved for eksempel   -1 til -3 grader ved nysnø er for hard hvis snøen er veldig gammel og/eller kornete og/eller fuktig (da er luften også på samme måte ofte fuktig).

Det samme gjelder ved enda kaldere føre/forhold; hvis det er ned mot -10 grader, men gammel eller grov snø, kan det hende du må bruke Swix blå ekstra (som egentlig er laget for litt varmere forhold) og ikke Swix grønn. Swix har laget alternativene VR40 og VR45 til Blå Extra. De inneholder begge fluor og er dermed ekstra vannavstøtende (det betyr igjen at den eventuelt nye (skarpe) snøen ikke så lett fester seg og ‘iser’” under skia). Hvis det er veldig grov snø, dvs. gamle og avrundete snøkorn, kan det til og med være du må bruke Swix fiolett; VR50 eller VR55, som er enda litt mykere og dermed får bedre ´grep´ om de gamle, avrundete snøkornene enn blå eller grønn – som da blir for hard for snøen. Til slutt, når det er rene isete forhold, selv om det er kaldt, må du rett og slett bruke klister. Det er den aller mykeste smurningen man kan bruke.

Spesielle forhold rundt 0°C

Harald fortsetter: -Det er verdt å merke seg at hardheten (inntrengningsevne) til nysnø og finkornet snø forandrer seg radikalt mellom ca. -1°C og +1°C. Det er derfor vi trenger mange vokser i dette området. Hardheten på voksen skal matche hardheten til snøen, den skal være ´kneppet´ mykere for å gi feste.

På kornet og grovkornet snø ser vi at hardheten ikke forandrer seg like mye ved stigende temperatur. Derfor er klistre relativt likere vedr. klebrighet/hardhet enn festevokser. (Tabellen under er basert på noe gamle smøringer, men viser godt hva som skjer med snøen).

For å definere de mest relevante snøtypene, har Swix også lavet et snøkart med symboler som brukes på emballasjen i tillegg til temperatur:

Kunstsnø

Vi kommer også oftere og oftere borti kunstsnø i disse dager på grunn av klimaendringene, men også fordi enkelte langrennsarenaer og destinasjoner vil legge enda bedre til rette for skiløpere, med tidlig snø. Hvordan bør man forholde seg til denne typen snø?

Henrik tar ordet: -Ja, ofte møter man i første del av sesongen, eller i skianlegg, kunstsnø. Dette er ikke snø med samme egenskaper som natursnø og man må være bevisst disse forskjellene når man smører, presiserer han. –Denne snøen er fuktigere enn vanlig natursnø. Det er derfor mer vann i snølagene av kunstsnø, som legger seg under snøen. Denne kan etter hvert slå gjennom og dermed skape behov for å bruke en mykere smurning enn gradestokken skulle tilsi. Dette er det viktigste å huske på.

-Kunstsnø kan dessuten beskrives som grovkornet, omdannet snø allerede når den faller, eller rettere sagt sprutes ut av maskinen. Derfor bør/kan man gjerne gå på klister eller mykere smurning lenger inn i de kaldere temperatursonene enn man ville gjort om det var natursnø.

HFBW best for skitten snø

Bør man se på eller vurdere snøen ytterligere akkurat der man skal gå før man smører skiene, utover å registrere temperatur, og snøens ´grovhet´? Hva ser man eventuelt etter?

Swix: – Det er viktig å vurdere hvor mye smuss/forurensing det er i snøen. Det gjelder spesielt ved valg av glider hvor HFBW (´HF´= High Fluor, se bilde) ofte fungerer best i skitten snø. BW (´Black Wolf´) voksene har et additiv som er friksjonsreduserende mot mekaniske partikler.

Har det vært mye vind og barnåler e.l. i sporet kan det være gunstig å bruke en festevoks eller klister med sølv i. Sølvet gjør at skitten i sporet ikke fester seg så lett.

Oppsummert: 1) I hovedsak kategoriseres snø i ny/skarp eller gammel/omdannet/grov, 2) gammel og/eller isete snø krever mykere smurning enn temperaturen ellers ville tilsi, 3) kunstsnø bør regnes som omdannet snø og 4) skitten snø krever spesielle løsninger.