I denne serien forsøker vi å tette alle kunnskapshullene om skismurning som gjør at mange mosjonister sliter med glid og feste. I dag; tørrvoks og klister (og litt mer om felleski).
Dette er del 5, om skismurning og nærmere bestemt tørrvoks og klister. Her kan du lese del 1; grunnleggende om skivalg og del 2; selve skiens egenskaper (m/ gjesteopptreden av Sportsbua i Trondheim), del 3 om snøen og dens egenskaper, og del 4 om selve skismurningen og dens komponenter.
Swix´ beste menn
Turrenn.net får hjelp av racingsjef i Swix, Henrik Johnsen og en av Swix´ mest sentrale skikkelser, Harald Bjerke. Henrik har jobbet i Swix i 7 år. Han har ansvaret for racingservice innen langrenn, skiskyting og turrenn i Norge, og i tillegg sponsoroppfølging blant norske løpere. Harald er nå pensjonert, men har tidligere jobbet som produktsjef i Swix fra 1972 til 2013. I dag er han produktsjefsassistent og ‘museumsdirektør’ for Swixmuseet. Han har blant annet vært med å utvikle Blå Extra, Cera F og Cera Nova. Hvis du leser Thor Gotaas murstein av en bok, Birken, er Harald dessuten behørig nevnt der. Det disse to ikke vet om skismurning er ikke verd å vite.
Tørrvoks og klister
Hovedtypene i Swix´ serie er som mange vet grønn, blå, lilla, rød og gul, der grønn er for de kaldeste forholdene og de påfølgende for gradvis varmere. Harald og Henrik; kan man si noe nyttig og konkret om forskjellen på disse bortsett fra temperaturområdet de skal brukes på – må man f.eks. være mer påpasselig ift fuktig luft, gammel snø, for noen av de?
Swix: -Er det omdannet snø eller eldre snø, smører man mykere/varmere enn på nysnø. F.eks. kan en festevoks som VR55N fungere som sistelag på relativt kaldere snø enn antydet på boksen. Dvs. du bruker en fiolett voks på ‘blå’ forhold. Det samme gjelder om det er høy luftfuktighet.
– …de siste legger du ute, gjerne etter å ha satt smøreboksen i snøen slik at den er kald. Prøv å få smøreboksen kald, understreker Swix-ekspertene. -Dessuten; ikke dra smurningen helt ut, slik at den er helt glatt, da kan du nemlig risikere å få både sug og dårligere feste. Litt ujevn ”appelsinhud” er best!
Henrik Johnsen, Swix
Grunnprinsippet er at skismurning skal legges i mange tynne lag og gnis ut med kloss (fås kjøpt i butikken) for hvert lag. Men – det finnes mange flere verdifulle praktiske tips å få om du leser videre:
Ikke bare temperatur – også snøens alder viktig
Vi vet at smøreboksene har et temperaturintervall de skal brukes til, som står på boksen. Men sammen med temperaturintervallene er boksene også merket med om de er for ny og gammel snø (innen disse temperaturintervallene). Men når er egentlig snøen ny eller gammel, i tråd med symbolet på Swixboksene? Harald Bjerke forklarer:
–Dette er temperaturavhengig og vanskelig å spesifisere eksakt. Men man kan generelt si ved varmere enn -10°C er snøen gått fra nysnø til finkornet i løpet av et døgn. Ved kaldere enn -10°C tar det noe lengre tid, to til tre døgn forutsatt stabil temperatur eller kaldere.
Mange praktiske tips
-Husk forresten på å vinkle boksen når du påfører smurning, sier Henrik: Da har du bedre kontroll og får lagt smurningen jevnere på.
Vi hører av og til om ´rubbing´ av sålen. Hvor viktig er det å ”rubbe opp” skiene og legge ny base før ny tur?
Swix: -Rubbingen gjør at festevoksen binder seg bedre til skien. Første vokslag bør legges på med smørejern. Har man renset skiene, er det gunstig å rubbe opp igjen. Man bruker forresten ikke smørejern på annet enn grunnvoksen, påpeker Harald (…når det gjelder festesmurning, red. anm.). Det vil gi dårlig feste og du får heller ikke lagdelingen som man er ute etter når man legger flere lag, forklarer han.
Hvor tynt / tykt skal egentlig hvert lag smurning være?
Swix: -Hovedregel; legg mange tynne lag i stedet for få og tykke. Lagene bør egentlig være så tynne du får til, som en tynn plasthinne.
Men hvordan bør man tenke når man vurderer antall lag: er det lengden på den planlagte turen som er viktig, snøens konsistens (hvor mye den sliter på smurningen), eller begge?
Henrik oppklarer: -Ved lengre turer og omdannet snø, er det viktig med grunnvoks. Skal man gå 5 km i lysløypa er dette ikke nødvendig, legg heller på et ekstra lag med blå voks i stedet. Selv om man skal gå kort, er det viktig å få fylt opp smørelommen med voks for at skiene skal gi feste.
Smurningen er best med appelsinhud!
Bør smurningen legges inne i varmen eller ute i kulden?
Swix: -De første 3-4 lagene legges inne (før du drar ut), de siste legger du ute, gjerne etter å ha satt smøreboksen i snøen slik at den er kald. Prøv å få smøreboksen kald, understreker Swix-ekspertene. -Dessuten; ikke dra smurningen helt ut, slik at den er helt glatt, da kan du nemlig risikere å få både sug og dårligere feste. Litt ujevn ”appelsinhud” er best!
Og Harald bemerker spesielt: -Husk også på å stoppe 1-2 centimeter FØR streken i smørelommen (som er målt opp fra butikken) og gni heller ut smurningen helt frem til streken med smøreklossen. Få også med at grunnen til at vi ofte bruker kalde (avkjølte) vokser, dvs. at selve boksen og innholdet er fysisk kaldt når vi påfører smørning på skia, er at det er enklere å legge tynne lag, smørningen klumper seg ikke så lett, avslutter Harald.
Felleski MÅ også behandles
Felleski skal gi overlegent feste, men trenger vi noen viktige tips også for disse, Swix?
Henrik understreker med én gang: -felleski også MÅ behandles. Først og fremst for glid. Men man må også huske at fellene blir møkkete over tid (vanlig ”smuss” i snøen og klister i løypa). Swix har ét produkt for å fjerne møkk og fire (!) ulike produkter – med fluor og uten fluor – for å impregnere fella. Dette er for å hindre ising og gi bedre glid. Det som er viktig å huske på for felleski er at man kan, hvis man ikke bruker disse spesialproduktene, ødelegge limet som holder fellen på plass. Derfor har man utviklet disse spesialproduktene som er skånsomme mot limproduktene til fellen.
Harald og Henrik viser også frem en ny ”festesonebeskytter” som vil komme i salg til vinteren. Den skal brukes under preparering for å beskytte både feller og festesmurning mot glider og rens når du preparerer glidsonene på skia. –Da slipper du å få glider inn i fellene eller i festesmurningen påpeker de.
Mer om klister
Vi er vel alle enige om at klister kan opfattes som noe skikkelig %&#$&#!!, og at man ofte sverger stille for seg selv om å la skiene stå for godt i boden når man strever for lenge med ´ klisset´. Men nå kan vi vel slappe av, for Swix har vel gode råd også for klisterslitet?
Henrik og Harald, hva er hovedprinsippene man må tenke på når man bruker klister (temperatur, snøtype, snøens alder, annet?), påføring (tykkelse), grunning, m.m.
Klister til omdannet og kornet snø
Henrik og Harald: Klister brukes når snøen har blitt omdannet og kornet gjennom temperaturstigning over 0°C og vært igjennom en smelte/frys/smelte prosess. På senvinteren kan det bli varmt om dagen og kaldt om natten og vi får typiske klisterforhold. Klister kan da være fantastisk å gå på; det gir som regel spikerfeste og god gli.
3 lag med klister
Harald fortsetter: -Klisteret bør bygges opp med gjerne tre lag; først grønt grunnklister. Bruk gjerne det grønne sprayklisteret (se bilde under), da får du det tynt og jevnt. Det gir stor slitestyrke. Vent ca. 4-5 minutter før du legger på et
mellomklister, f.eks. KX35 Fiolett Spesial, dette hindrer topplaget i å glid bakover – det er altså en ´fuge´ mellom grunnklisteret og topplaget som skal gi feste mot snøen. Topplaget er ofte et rødt våtsnøklister eller Universal VM klister.
Hvor tykt bør et ferdig klisterlag totalt være?
Swix: Generelt kan man si at grunnklisteret legges tynnest, mellomklisteret noe tykkere og ytterklisteret tykkest.
Påføringen av klisteret; forholdsvis jevnt
-Når det gjelder selve påføringen av klisteret er det mye av det samme prinsippet som tidligere nevnt for festesmurning, dvs. å få det forholdsvis jevnt. Men heller ikke klisteret vil du ha helt ”flatt” derfor kan du bruke både korken, men faktisk også klisterspakens riller/spor til å lage struktur/riller i klisteret, forklarer Harald.
Bør det legges inne eller ute (hvis det utgjør noen forskjell)?
Swix: -Det er lettest å gjøre inne.
´Klister med dekning´ hvis finere snø
´Klister med dekning´ hører man ofte som tips før renn. Hva er det og hvorfor (når) er det bra? Hvordan bør det legges?
Klister med dekning er mye brukt når det er varierende føreforhold i løypa. Du starter nede i varmegrader og skal over høye topper der et er kuldegrader og finere snø. Da er det lurt å dekke klisteret for å dempe aggressiviteten (hvor godt det fester seg til snøen) litt og unngå ising når du kommer inn i de tørrere (snøen) områdene.
Universalklister regnes av mange turløpere nettopp som det. Universal; funker på alt. Men når vi har ekspertene her; hvilke andre typer brukes mye / vil dere trekke frem for typiske norske forhold? Noen kombinasjoner som er gode/viktige?
Swix: -KX35 Fiolett Spesial har et vidt spekter fra isete spor til våte forhold. KX40S Silver går lengst av klistrene inn i ‘tørre’ forhold og noe finkornet snø, et meget fleksibelt og godt klister. Det nye svarte ‘Nero’ klisteret KN44 kan anbefales og har også vist en imponerende evne til å tåle varierende snøforhold.
Swixschool.com
Avslutningsvis påpeker Harald og Henrik at man kan gå inn på hjemmesiden til Swixschool.com. Her ligger det en rekke ulike videoer med instruksjoner for de fleste problemstillinger når det gjelder påføring av smurning.
Oppsummert
- Ikke bare temperaturen, men også snøens alder er viktig ved valg av dagens smurning.
- Smurningen sitter best med ´appelsinhud´!
- 3 lag med klister er som regel optimalt og gjerne litt appelsinhud her også.
- ´Klister med dekning´ fungerer best når klisteret ikke skal være for ´aggressivt´.
- Se Swixschool.com for videoer med instruksjoner.
