Steinar Kvåle (f. 1970) er i følge Worldloppet den nordmann med flest Worldloppet Master-titler (10 renn i 10 ulike land).
Steinar må kunne sies å være særdeles aktiv. han bidrar for Vasetløypene (Valdres) og gjør både dugnadsarbeid og styrearbeid. om det ikke er nok så er han også sommerturleder og styremedlem i DNT Valdres.
VI har snakket nærmere med STEINAR OM langrenn, worldloppet og hvordan han får alt til.
Steinar er oppvokst på Brandbu og bor i Vestre Slidre, hvor han bl.a. driver slektsgården med vinterfora sauer og 8 alpakkaer. Han er også økonomiarbeider i ett holdingselskap når han ikke er ute på ski. Steinar er for tiden medlem i Brandbu IL, klubben han er oppvokst med, men har tidligere også vært medlem i Vestre Slidre IL (da han flyttet til Valdres) og Rustad IL (smurningstester for Morten Tomter).
Steinar Kvåle, hva er din bakgrunn som skiløper, og når begynte du spesifikt med turrenn?
Steinar: -Mine foreldre drev sportsforretning på Brandbu da jeg voks opp, de var også ivrige orienteringsløpere og gikk mye på ski om vintrene. Så jeg er oppvokst i idrettsmiljøet og var mye med far på treninger. Jeg drev mest med konkurranseorientering frem til jeg var 19, men vi gikk også noen turrenn i Norge. Jeg var også innom kretsrenn på ski, men det falt ikke helt i min smak. Jeg gikk Birkebeineren første gang som 17 åring. Det var først i 1992 at jeg og far begynte å samle på Worldloppet turrenn, og da jeg og far hadde samlet renn til 1 Master, så bare fortsatte vi å gå renn. Jeg tok ett år fri fra jobb for å kjenne på ´heltids skiløper-følelsen´. Etter det året begynte konkurransen mellom meg og far om å få flest Mastere først. Far ledet frem til han hadde fullført sin 6. Master, men måtte gi seg på grunn av alder og sjukdom. Men jeg har bare fortsatt å gå, og i snitt har jeg 5 WL renn pr sesong.
Du er den nordmannen (ifølge Worldloppet) som har rekorden i antall Mastertitler, med 11. Har det vært et mål i seg selv?
Steinar: -Målet er å klare å gå så mange som mulig og få så mange Mastere som mulig. Det har ikke vært noe mål å være den norske som leder antall WL renn, det er bare blitt slik. Motivasjonen ligger i å få så mange WL Mastere som mulig, det er nok det som driver meg. Det er også, for meg, en fin måte å få «ferie» på.
Når man får Mastertittelen er et av kriteriene at man har fullført minst ett renn på et annet kontinent enn ´hjemmekontinentet´ (i dette tilfellet Europa). Hvilke(t) av de andre rennene har du deltatt i og er det noen av de du vil trekke frem som en spesiell opplevelse?
Steinar: -Jeg har vært i Australia, Canada, Japan og USA. Australia er jo spesielt i seg selv, så det er lurt å kunne se litt mer enn bare å gå skirennet. Jeg har vært der kun 1 gang, og da hadde vi snøstorm, så de måtte lage ett 4 alternativ løype til oss.
Japan syntes jeg var en artig løype, den snirklet seg frem i skogen så en måtte passe på. Japan er også et land hvor en bør ta seg litt tid til å se landet, det har mye å by på. Her har jeg vært kun 1 gang.
USA har en lett fin løype. Ulempen her er at det er et A-til-B renn (målet et annet sted enn starten, red. anm.), så det trengs litt logistikk. her er også et land med mye fin natur, om en tar seg tid til å se litt mer.
Canada har nok det rennet jeg liker best, småkuppert løype i Bjørkeskogen og Gatineauparken (Ottawa, red. anm.). Og så kan jeg gå renn både lørdag og søndag, da får jeg samlet renn til 2 Mastere på en og samme tur. Det er også ett sted hvor en kan fly direkte til fra Europa og kort kjøretid fra flyplass til hotell og skirenn.
Les intervju med President i Worldloppet, Juha Viljamaa her.
Hvilket renn i Europa vil du trekke spesielt frem av de du har deltatt i, og hvorfor?
Steinar: -Litt vanskelig å trekke frem bare et renn, da det er tre renn som jeg liker godt. Marcialonga er favoritten min og det rennet jeg har gått flest ganger; velorganisert arrangement, en løype jeg liker godt. Joda, 70 km er langt, men det er godt hver gang jeg fullfører med en god følelse.
Østerrike og Dolomittenlauf liker jeg også godt, spesielt rennet oppe i Obertilliach (der rennet flyttes v/snømangel, red. anm.), Selv om det er litt spesielt å snirkle seg att og frem på ett jorde.
Og så er det Engadin i Sveits, det rennet liker jeg også godt, det er velorganisert, her er det en lett løype som går litt raskere en andre renn, men høyden og farten er en utfordring, og gøy når en mestrer det.
Felles for alle disse er naturen rundt, som jeg er så glad i.
Bare det å trene seg frem til en anstendig tid i ét renn i året er ofte nok for mange. For å bli en Master hele 11 ganger er det lett å se for seg at man enten må ofre mye, eller være veldig god til å planlegge både trening og reiser. Hvordan får du det til?
Steinar: -Jeg har alltid trent mye. Det har nok gjort at jeg ikke synes det har vært en stor utfordring å holde en anstendig tid og gå opptil 12 renn i en sesong. …Så får vi se nå hvordan det går kommende sesong, da jeg nok er blitt litt mer lik andre mennesker treningsmessig, det er blitt mye jobbing og mindre tid til trening. Nå er jeg nok litt sta og gjør det jeg har lyst til, å gå WL-turrenn er høyt på min prioriteringsliste. For all trening jeg gjorde tidligere, så var alltid det å gjennomføre turrennene på en raskest mulig og god måte i tankene. Å trene daglig var oppskriften. Å klare å prioritere så jeg kan komme tilbake i det moduset, er en målsetning, da hyppig trening også er bra for god helse. Det handler i grunnen om å prioritere det en ønsker å oppnå.
Man trenger kanskje noen støttespillere også, det ser ut som kona også bidrar?
Hva med utstyr? Trenger man en stor skipark for å kunne delta i Worldloppet?
Steinar: -Nei en gjør ikke det, selv har jeg flere par, men du trenger 1 par. Ønsker du å gå begge stilarter, ja da anbefaler jeg 2 par. Så er det litt opp til ambisjonene.
Worldloppet har ifølge egne hjemmesider ca 18 000 passholdere. I Norge er det kanskje ikke så mange som kjenner til dette, men muligens flere i utlandet. Hvordan er miljøet blant dere erfarne Worldloppet-løpere? Kjenner du mange godt, og er gjensynsgleden (om man har blitt bedre kjent med enkelte) og den gjensidige respekten stor når du møter andre?
Steinar: -Worldloppet er nok bedre kjent i utlandet, men, det er mange norske som samler på Worldloppet-renn. Reiseselskapene (PWT, Maxpuls, osv.) er med på å gjøre disse skirennene kjent. Jeg møter igjen mange kjente når jeg er ute og reiser, det er alltid hyggelig å møtes igjen. Noen kjenner jeg bedre enn andre, spesielt de som er med meg til Marcialonga år etter år.
De som reiser med reiseselskapene har nok mer samhold en det jeg har, jeg reiser litt med reiseselskap og noen turer har jeg med meg kjente, og så reiser jeg mye alene. Jeg er nok en person som liker litt tid for meg selv og det har nok med at jeg har lange arbeidsdager og da er disse turene en fin måte å kunne koble helt av.
I Oppland Arbeiderblad kan vi lese at du valgte å skøyte Birken i år (forrige sesong). Hva foretrekker du, hvorfor, og er det noen andre renn der skøyting er spesielt å anbefale pga løypeprofil eller andre ting?
Steinar: -Skøyting var noe som startet opp i tidlig ungdomsårene, før det var det bare klassisk. Ja, jeg liker å skøyte, det synes jeg er moro. Jeg trener ca 50/50. Det var en fin opplevelse å skøyte Birken, jeg må innrømme at det ga mersmak, selv om Birken tradisjonelt er ett klassisk renn. For noen år siden ville jeg nok svart at jeg foretrekker skøyting, og jeg er nok litt der ennå. Men jeg vet det er viktig å trene begge stilarter. Siden staking er kommet mer og mer, så er det viktig å trene alle tre stilarter.
Løypeprofilen har egentlig ikke så mye å si om en skal skøyte eller gå klassisk. En skøytetrasé krever gjennomgående litt bredere trasse. Marcialonga har i mange år gått i skøyting, noe jeg likte godt. Men bredden på traséen tilsier at det er bedre at den går i klassisk, da det blir mer plass for løperne. Da den gikk i skøyting, og du ville passere, så måtte du stå på siden og stake som en gal for å komme forbi. Med klassisk stil, så går passeringer mye bedre.
Engadin kan du også gå klassisk, men den er så lett, at den er best med skøyting, det samme kan jeg si om König Ludwig-lauf.
Går det i ski og eventuelt rulleski året rundt eller driver du også med andre aktiviteter som bidrar til god form?
Steinar: -Jeg har trent mye på rulleski og det mener jeg er viktig for å holde kroppen i skiform. Ellers så har jeg syklet mye, padlet, løpt og gått fjellturer. Jeg har på sommeren trent variert, syklig, padling, løping og fjellturer.
Du har oppnådd en rekke imponerende resultater i de rennene du har deltatt i. Hva er dine beste treningstips for både nybegynnere og viderekommende?
Steinar: -Vel, jeg må nok innrømme at jeg ikke har så mye treningskunnskap, jeg har trent det jeg har hatt lyst til. Jeg har rett og slett ikke vært nysgjerrig nok på å spørre de som kan trening og laget min egen treningsplan for å utvikle meg til det beste jeg kunne. Det har variert med rolige langturer og intervalløkter. For meg så har trening vært lystbetont. Jeg ser nok det nå i ettertid at det hadde vært lurt av meg å gått litt skolegang innen idrett.
Hvor lenge tror du at du kommer til å samle Mastertitler i Worldloppet?
Steinar: -Så lenge jeg lever og har en kropp som kan tillate meg å fortsette å gå på ski og reise.
Er det andre ting du gjerne vil fortelle om, eller belyse, om Worldloppet som du synes det vil være fint for andre langrennsløpere å vite om reisene til, og deltakelsene i Worldloppet?
Steinar: -Er man nybegynner og ikke vant til å reise, så vil jeg anbefale å reise med PWT (eller et reiseselskap) eller sammen med noen kjente.
Link tl pres. Juha.
Noen WL-renn kan oppleves som om du er på et klubbrenn, mens andre er mer «proffe» med arrangementet. Alle har sin sjarm. En må også være forberedt på at ett arrangement kan bli avlyst pga snømangel, det skjer fra tid til annen.
Temperaturen kan variere mye fra hva du leser på værvarslet, så ha med seg klær så en er forberedt. Nordmenn er ikke nødvendigvis de hyggeligste en møter i skiløypa, da vi har en enorm vinnerkultur. Andre har sin rett til å gå rennet, så det å vise hensyn synes jeg er en god innstilling.
Selv har jeg begynt å gjøre klart skiene hjemme før avreise, og tar feste smøringen når jeg kommer frem, dette gjør at jeg har mer tid til å være sosial og oppleve ting utenom selve skirennet. Og så slipper jeg å dra med meg mye utstyr.
Vær tidlig ute med å bestille reisen, det er ikke alltid like lett å få overnattingsplass, eller plass på ønsket fly. Husk også å bestille plass til skiene på flyet.
Noen skirenn har lang kjøretid fra flyplass, det er lurt å beregne god tid. Og husk veiavgifter, ikke alltid de er inkludert i leiebilen. Til noen renn trenger en ikke leiebil i det hele tatt, da det er god offentlig kommunikasjon.
