Nok en gang er Ustedalsfjorden rundt ved Geilo blant premiere-rennene for turrennsesongen 2019. Visste du at en verdensrekordholder i 24-timers skiløping var blant initiativtakerne?
Allerede tidlig i januar kan du spenne på deg skiene og dra startnummer nedover brystet i Geilotraktene. Ustedalsfjorden rundt har start 12.00 – 13.00 lørdag 12. januar, og går i klassisk stil. Rennet har både trim-, familie- og konkurranseklasse.
Daglig leder i Geilo IL., Espen Nordby Andersen forteller at de må gjøre noen endringer på løypa i år på grunn av mildvær.
-Vi har dessverre litt lite natursnø på Geilo nå – mildværet har tæret på slik at det er mye is i deler av den ordinære løypa. Det betyr at det er stor sjans for at løypa vil bli endret til kun å gå i lysløypenettet vårt. Vi har enda ikke bestemt oss for distanse, men det vil ikke bli lengre enn ordinær løype.
-Det er jo uansett en fin oppstart for de som vil dra i gang sesongen tidlig, sier han. Da turrenn.net spør hvor langt tilbake tradisjonene strekker seg for rennet er han usikker: Tradisjonsrikt? -Hm.. det er jeg usikker på. Det startet vel rundt nitti-, slutten av åttitallet, ressonnerer han på telefonen (mer om dette lenger ned i artikkelen, red. anm.).
Nordby Andersen forteller at det er ca. 100-200 som bruker være med, litt over 200 i toppårene. -Deltakerne er vel litt blanda drops, sier han. -De kommer hovedsaklig fra Bergen, andre steder i vest og øst, og lokalt selvsagt.
Smøretips før rennet? Les Swix og turrenn.net´s serie med smøretips for turrennmosjonistene her.
Gode muligheter for overnatting for langveisfarende
Skulle man komme mer langveisfra forteller Nordby Andersen at det på Geilo er det masse muligheter for overnatting: -Vi har mange tusen senger og de fleste hotellene er behjelpelig med å få ordnet smurningsarbeidet på en bra måte. Mange har egne smørerom. Det er imidlertid ikke så mange muligheter på stadion, vi har bare en garasje, men vi kan prøve å bidra hvis noen for eksempel kommer langveisfra på dagen og tar kontakt og spør om plass, etc., lover Nordby Andersen.
Løypa
Har forteller også at begrepet Ustedalsfjorden Rundt egentlig er en helårsopplevelse som folk nyter både på sykkel, til beins og på ski. -Det er et tradisjonsrikt og mye brukt turområde, forteller Nordby Andersen. Løypa (originaltraséen, red. anm.) for selve rennet går i 1 1/2 sløyfe ved stadion først, deretter rundt fjorden, ca. 14 km. Tilsammen 22 km. Profilen er litt kupert i starten, ca. 6-7 km, og så rundt fjorden rimelig flatt langs fjorden, ca. 14 km.
Parkering på Geilo er ikke noe problem for dette rennet; både ved Geilohallen og parkering ved kirka, skal være mulig forteller Nordby Andersen.
Har du forresten tenkt på hvordan nettopp det rennet du går oppstod, når du er ute i løypene og svetter? Vi har snakket med to av initiativtakerne til Ustedalsfjorden Rundt:
Nye ski før rennet? Les om skiprodusentenes utstyrsnyheter og andre skiartikler her.
Alf Waaler; tidligere verdensrekordholder i 24-timers skiløping
Alf Waaler, Espen Nordbye Andersen forteller at du er én av initiativtakerne til Ustedalsfjorden rundt?:
– Ja, jeg var det. Det ble til for 40, 45 år siden. Da hadde vi en langrennsløype nede i dalbunnen. Og da var det en gammel drøm å få til en løype rundt fjorden. Dét var Ikke enkelt, men vi drev på med å få det til på 70- og 80- tallet. Det var hele 16 grunneiere vi måtte snakke med, så det var ikke så enkelt å få til. Så ble saken løftet på kommunalt nivå. Da hadde min kollega Ivar Slettemoen mye med det å gjøre. Til slutt fikk vi en ski- og kulturløype rundt fjorden, som er for ski og sykkel nå, og veldig verdifull for turistnæringen. Nå fremover skal dessuten idrettslaget prøve å få lys rundt fjorden.
-Hele løypa er 12-13 km hvis man går hele runden fra skistadion og tilbake rundt fjorden. Det er en fantastisk fin løype å gå; stort sett flat, men har noen motbakker. Det er planer for videre utvikling men det er det skigymnaset som kan svare mer på.
Espen Andersen fortalte også at du tok en verdensrekord i 24-timers løp på ski?
-Ja, det stemmer, jeg satte verdensrekord i 1984. Det var om å gjøre å gå lengst mulig i løpet av 24 timer, med 5 min. obligatorisk hvil pr time. Så jeg gikk effektivt i 22 timer og 5 minutter. Da var det jo klassisk teknikk, før skøyting. Da gikk jeg 30,2 mil på et døgn. Først gikk jeg 75 runder som trening i lysløypen på Geilo, men det var litt i hardeste laget fordi det var mer en intervalløype, så fikk jeg gå i lysløypen på Sanderstølen og det var perfekt.
Enda mer imponerende er Bjørn Løkken fra Harestua, han har sin rekord enda; 51 mil på 2 døgn. Det var egentlig min målsetning å ta den rekorden, men så begynte det å snø de siste to timene. Jeg hadde god glid, men så ble det løssnø og jeg gikk med klister. De siste timene gikk jeg bare 18 km og skjønte at det ikke nyttet.
Min rekord ble slått av en finne ganske raskt og så kom skøytingen og da har de gått mye lenger nå. Utstyret generelt er jo blitt bedre.
Gikk du alene da du satte rekorden, eller var det flere i løypa sammen med deg?
-Jeg gikk alene men hadde et kobbel av hjelpere; en smører, en som ga meg mat, og noen som kontrollerte pausene: Det var 5 minutters pause etter én time, eller 10 min etter to, eller 15 etter tre. Så hadde jeg en justeringssløyfe i løypa for å få tatt pausene når jeg skulle. Det var en lensmannsbetjent som kontrollerte at det gikk som det skulle.
Du går kanskje andre turrenn også?
-Ja, jeg går jo Birkebeineren hvert år, og har 41 merker i Birken. Men jeg begynte alt for seint, det er mitt ankepunkt. Hadde jeg begynt tidligere kunne jeg ligget i toppen. Men jeg var 35 år da jeg begynte å gå, så jeg tapte 15 år i oppstarten. Men det er jo en gående konkurranse i Hallingdal om flest merker og jeg ligger på topp. Gøy det. Det har stort sett gått bra.
Hva er din beste turrennopplevelse?
-Mine beste turrennopplevelser hadde jeg vel i Grenaderløpet. Her var det alltid mindre stress enn i f.eks. Birken, og så er det 9 mil og langturer liker jeg! Men det aller beste er langturene i Mai og Juni, høyt til fjells og langt mot vest. Sesongen avsluttes alltid med Hallingskarvet på langs, enten fra Finse til Geilo eller motsatt veg. Praktfullt!
Hva smører du stort sett med når du går, dyr eller billig smurning? Og bruker du langt tid på å forberede deg med smurning og annet før turrenn?
-Å smøre ski har i alle år vært et nødvendig onde, har aldri brukt mere tid på det enn høyst nødvendig. Favorittsmørning er blå extra. Dagens felleski er en velsignelse, de siste 3 årene har jeg nesten ikke brukt noe annet.
Forresten bør dere også snakke med Ivar Slettemoen, uten han hadde løypa aldri blitt en realitet – derfor har han også fått sitt navn i minnetavlen ved «Trollet» på sørsiden av fjorden. Vi var mange som var med å bidra, men han var sjefen gjennom flere tiår.
…så hva annet kan vi gjøre da enn å snakke med Ivar også?:
Ivar Slettemoen, primus motor numero uno:
Ivar Slettemoen, du fremheves av Alf Waaler som den viktigste drivkraften for at løypa rundt Ustedalsfjorden ble til. Hvordan foregikk denne prosessen slik du vil beskrive den?
-Som leder av NRM-kommunalt organ for næring, ressurs og miljø tok jeg initiativet til en reguleringsplan for Ustedalsfjorden Rundt. Jeg var også medlem av løypekomiteen for Geilo. Jeg arbeidet etter at NRM- utvalget ble nedlagt, videre gjennom løypekomiteen med finansiering osv.
Når ble selve løypa ferdig, og når gikk det første offisielle Ustedalsfjorden rundt?
-Vi arrangerte Master World Cup i 1994. Da var Ustedalsfjorden Rundt helt sentral. Noe arbeid gjensto etter det kjempearrangementet. Traseen passet perfekt til dette.
Området beskrives som veldig fint, hvordan vil du beskrive det?
-Det var et hovedpoeng at traseen ikke skulle være krevende. Ploging skulle være helt unødvendig. Geilo sin hovedløype tidlig i sesongen. Når flomlyset står på i alpinbakkene og det er overskyet, ser du faktisk rimelig godt uten hodelykt.
til toppen, videre langs Hallingskarvet, ned i Folarskaret, opp igjen, og
skiene ble ikke tatt av før enn vi stod på perrongen på Finse stasjon 4.
juli!!, forteller Ivar Slettebakk. Foto: Ivar Slettebakk.
Var det også andre som deltok i arbeidet som bør nevnes?
-Opprettet flere underkomiteer med bl.a. informasjonsskilt om alt fra kolgroper, jerutvinning, jordbruk og vilt m.m. Traktortrase for ved og tømmerutkjøring.
Hol kommune gjorde vedtak om at prosjektet skulle være et tverretatlig satsingsområde. Dvs. at jeg kunne dra veksel på flere ressurspersoner. Ellers var det av avgjørende betydning at hotellene, først og fremst, innbetalte til sammen ca. 500 000,- i startfasen slik at vi hele tiden hadde arbeidskapital samtidig som vi hele tiden søkte ekstern kapital.
Ting som lys rundt løypa nevnes, og det at den brukes året rundt, også for sykling. Hvilken verdi har denne løypa slik du ser det?
-Den er av enorm betydning sommer som vinter. Rundene du går blir ofte avbrutt fordi du treffer kjente hele tiden. Vi vil så snart råd er gjøre flere investeringer de kommende årene. En tverrforbindelse halvveis må heves fordi den oversvømmes for ofte. Ny tverrforbindelse i østre ende er ønskelig så snart råd er.
Er du aktiv på ski fremdeles, og hvis «ja», hvilke renn deltar du i?
-Skal i år gå Worldloppet i Ribynsk, Russland. 50 km fristil.
Vi ønsker forøvrig begge to, Alf og jeg å få til en Skarverennsuke der en dag med kjempever, vil vi arrangere en identisk tur, Skarvet på langs. 20- 30 stk vil være suksess, helst internasjonalt. Dette er en tur med internasjonale dimensjoner!, avslutter Ivar Slettebakkmoen.
Påmelding og mer info om Ustedalsfjorden Rundt på arrangørens hjemmeside.
