Den offisielle turrennsesongen starter også i år på Sjusjøen, med det 8. Romjulsrennet den 30. desember 2017. Påmeldingen åpnet 1. desember. Rennet er 23 km langt og går i klassisk stil. Arrangøren er optimister og gleder seg til årets renn både med tanke på føre og deltakere.
Romjulsrennet er for alle turrennløpere fra 15 år og oppover, og løypetraseen for Romjulsrennet – på 23 km – går i følge arrangøren i lett og variert terreng med gode spor i vakre omgivelser på Sjusjøen i Ringsaker kommune i Hedmark fylke. Løypa er behørig beskrevet på arrangørens hjemmeside, Brøttum IL. Her kan man også lese at formålet med rennet er å samle ivrige skiløpere til et kort turrenn, som en generalprøve på starten av skisesongen. Romjulsrennet trekker både noen av verdens beste skiløpere og vanlige turrenndeltagere til start.
Fjorårsvinnerne stiller
Dorte Finstad i arrangementskomiteen forteller: -Vi er veldig stolte over at fjorårets vinnere begge stiller til start i Romjulsrennet. Torgeir Skare Thygesen har den gule ledertrøya i Ski classics så det er ekstra stas! Hun understreker imidlertid at Romjulsrennet på Sjusjøen definitivt er og skal være et renn for alle.
–Men stort sett satser jeg like mye som alle andre. I fjor gikk vi et VC renn og målte opp mot 70-80 km/t i nedoverbakke. Så jeg satser og står på.
Eirik Bye, landslagsutøver med 10% syn og fast deltaker i Romjulsrennet.
80 km/t med 10% syn
Én av de beste, og tilbakevendende utøverne til Romjulsrennet på Sjusjøen er Eirik Bye. Bye er toppidrettsutøver med 10% syn. Han er på Norges landslag i langrenn og går både sprint og distanse sammen med sin ledsager Arvid Nelson (begge 22 år). 10% syn betyr at det vi som ser ganske vanlig kan se på 60 m., må Eirik stå 6 meter i fra for å se. Turrenn.net snakket med Eirik da han var på landslagsoppdrag i I Canmore, ved Calgary i Rocky Mountains: -Akkurat nå er det ikke noe snø, bare kunstsnø, men de produserer for harde livet, forteller Eirik. -Det ser ut som det blir kortere løyper, sløyfer på 3,3 km. Øvelser her er sprint klassisk, skøyting 10 km og 20 km klassisk. De tester ski, og begynner å bli vant til høyden i det turrenn.net ringer, kl 20.30 norsk tid:
På Norges Skiforbund sine sider står det mer om Eiriks meritter.
Hvordan fungerer ting som prepping av ski og øvelsen sprint når man ser dårlig, spør vi Bye? -Vi har smøreteam som prepper ski. I rennene har jeg jo ledsager som går foran meg, vi går sammen som et team. Når det er sprint i VC er det én klasse for de som ser dårlig. Alt fra de som er blinde til de som ser bedre. Sprinten foregår som en jaktstart der de med høyest handicap starter først og de som ser best starter sist. Det kan være opp til halvminutt forskjell. Førstemann i mål vinner i en I,5 km lang løype.
Bye forteller at han har en fast ledsager han samarbeider med: -Jeg har samme ledsager i alle løyper; Arvid Nelson. Vi har jobbet sammen i snart tre år. I sommer flyttet vi sammen på Sjusjøen og bor der til Pyongchang til våren. Vi satser hardt sammen og trener to ganger hver dag.
Vil du lese deg opp på din smurningskunnskap før vinteren? Les Swix og turrenn.net´s skismurningstips her (og meld deg på nyhetsbrev og få varsel for hver ny artikkel).
Man hører jo på TV at toppidrettsutøvere uten hemninger roses opp i skyene om de behersker flere disipliner. Her er det både en utøver og ledsager som gjør det, på en måte som må stille krav til både fysikk og samarbeidsevner. Er det krevende for ledsager å bidra i ulike disipliner og teknikker? –Arvid er fullt satsende langrennsløper selv også. Han har vært på høyt nasjonalt nivå. Han er med meg, og går skirenn selv når han har sjansen. Vi trener begge rundt 800 timer i året. Men du er ganske ung enda og skal opp på flere treingstimer? –Ja, planen er å utvikle treningen videre og se hvilken retning det går. Det blir nok å øke litt til etter hvert.
Deltar i Romjulsrennet på lik linje med alle andre
Det er rennkomitéen for Romjulsrennet som har tipset turrenn.net om Eirik fordi de har latt seg imponere av at han ikke vil ta i mot noen form for tilrettelegging. Vi har fått høre at du har gått Romjulsrennet på Sjusjøen hvert år? –Vel, jeg har i hvert fall vært med de siste tre fire årene. Det er et renn jeg stort sett tar med i planene. Hva er grunnen til at du tar med Romjulsrennet i ditt treningsopplegg? –Det er et fint terreng på Sjusjøen. Jeg har hytte der og er stort sett der det meste av vinteren. Det passer godt da. Og så er det mange gode løpere som er med.
Vet du om det er andre som deltar som har synshemming som deg? –Nei, det vet jeg ikke. Jeg går i vanlig konkurranseklasse og er med på lik linje med alle andre.
Går det greit? –Når det blir såpass mye folk og stort startfelt er det til tider utfordrende å gå sammen med ledsageren. Vi prøver å ligge så tett som mulig og det kan være vanskelig når det er så mye folk, spesielt i starten. Men jeg har også gått alene, uten ledsager. Både Romjulsrennet og Birken. Når det er turrenn er det store startfelt og det er alltid noen å henge seg på.
Det er lett å forstå at komiteen til Romjulsrennet er imponert. Men hvordan får han det til(!)? -Jeg går bare og følger ryggen til den foran. På Sjusjøen er jeg jo godt kjent og kjenner løypene godt. Det er jo et par utforkjøringer i ganske stor fart. Når du ikke ser helt godt kan det være vanskelig å henge på der. Da kan det bli litt bremsing og litt sånt.
70 – 80 km/t i nedoverbakkene
Du kjører bakkene som de som ser vanlig? -Jeg tar det jo litt rolig nedover, når farta blir så stor så blir det litt vanskeligere å stå i sporet og ha kontroll. Men stort sett satser jeg like mye som alle andre. I fjor gikk vi et VC renn og målte opp mot 70-80 km/t i nedoverbakke. Så jeg satser og står på.
Det høres nesten ut som en smule galskap trengs? -Jeg bruker jo mye tid på forhånd og ser på svinger og sånt. Når vi stiller til start kan jeg det meste av løypa. Det blir som alpinistene som går igjennom løypa si. Jeg har en veldig detaljert plan for dette.
OK. Man har forberedt seg, har med ledsager som beskriver løypa og tåler imponerende stor fart i sporet. Men hva med småting i løypa, andre som skifter spor og så videre? -Jeg sliter med å lese terrenget og se små humper og sånn i løypa, da er det fint å ha ledsager. Hvis ikke er det fort gjort å havne på bakskia til de foran. Så du trenger ikke noe spesialtilpasning? –Jeg stiller på lik linje med andre.
Hva gjorde at du begynte å gå langrenn? -Det å konkurrere. Få være ute og se hvor god man kan bli. Prøve å utnytte potensialet sitt.
Vi aner konturene av det, og må bare spørre. Du er kanskje litt konkurransemenneske ellers også? Vi vet ikke om Eirik smiler på telefonen der han sitter i Canada, men har en følelse av det: -Ja, jeg vil si det. Har vel en generell innstilling om at alt er mulig og alle utfordringer skal tas.
Hvor kommer du fra, og har du fått trent der alltid? –Kommer fra Kolbotn. Ganske bra kunstsnøanlegg. Utenom det har det vært ganske dårlig de siste åra. Men jeg gikk på videregående på Meråker og har bodd på Lillehammer siden det. Meråker var bra. Møtte Arvid i samme klasse der, og vi har jobbet sammen siden det.
Eirik Bye har en 13. plass som beste resultat i sin aldersklasse i Romjulsrennet. Med 10% syn. (Prøv å) slå den!
Arrangøren klare for renn
Tilbake til Romjulsrennet. Dorte Finstad påpeker for årets renn at løypene allerede er fine, med mye snø og klare til å tas i bruk. Romjulsrennrunden ble kjøpet opp allerede i forrige uke. Dermed kan man allerede nå dra opp og teste Sjusjøenløypene og finpusse formen, sier hun.
Løypesjef Jørn Hemma gleder seg over å lage skirenn i jula
Vi er blitt fortalt at det er Lars Freng og deg som kom på ideen om et romjulsrenn? Hva var bakgrunnen?
-Ja, det er riktig. For det første går jeg mye turrenn selv og synes det er artig med slike typer renn. Brøttum ligger jo like ved Sjusjøen og vi bruker det området mye, både til trening og renn.
Det hadde ikke vært noe turrenn på Sjusjøen før, så vi synes det var en god ide å arrangere renn i det fantastiske området. Jeg var leder for skigruppa i Brøttum IL en periode, vi hadde dårlig økonomi og hadde behov for å få inn penger, så det var også en grunn for å starte opp Romjulsrennet Sjusjøen.
I tillegg var jo romjula ledig i kalenderen. Det var ingen andre skirenn da, så det var på en måte en ledig dato. Dermed blir Romjulsrennet sesongens første turrenn, og det syntes vi jo var litt artig. Nå har vel noen andre prøvd å arrangere andre turrenn tidligere, men i de fleste år har vi vært sesongen første, siden første utgaven av rennet i 2010.
Du er løypeansvarlig for Romjulsrennet, hva er den viktigste oppgaven din?
-Ja, jeg har vært løypeansvarlig de siste årene. Det viktigste er å sørge for at løypene er av bra kvalitet. Vi bruker de ordinære løypene som er i området, og samarbeider med Johannes Haukåssveen som er den som faktisk kjører løypene. Vi blir enige om standard og hvilke spor som skal kjøres. Og så er det viktig å få på plass løypevakter for sikkerhet for både deltagere og publikum, slik at vi unngår uhell eller ulykker. Det er også en sikkerhet å ha noen og som raskt kan varsle Røde kors. Vi er veldig godt fornøyd med den traseen vi har og at den er som den er. Vi har hatt den samme i alle år og det er noe som vi helst ikke vil forandre på. Alle vet hva Romjulsrennet Sjusjøen er og «Romjulsrennrunden» begynner å feste seg som et begrep.
Dere har jo vært uheldig med vær og måtte avlyse. Hvordan føles det når det er kommer lite snø, mange varmegrader og dårlige utsikter for renn?
-Nei, det er ikke noe moro det. Vi prøvde i det lengste å arrangere – og vurderte alternativet om å flytte rennet. Det var kunstsnø lenger ned i Natrudstilen, så vi hadde den muligheten, men da hadde det ikke blitt romjulsrenn slik folk var vant til å ha det. Vi valgte heller å avlyse enn å arrangere et renn av dårligere kvalitet. Det er bedre enn å få kjeft fordi folk har ødelagt skiene.
Hvordan er det å jobbe i romjula på vegne av alle andre?
-For min del er det bare morsomt. Det blir mye jobb dagen før med rigging av stadion og sikring av løyper, men da får jeg samtidig gått meg en skitur, og synes det er bare moro. Det er klart det passer ikke for alle hvert år, man bruker jo to dager i jula. Noen av de andre i komiteen bruker mer tid enn meg. Det er artig å være med på å starte noe som har blitt en suksess. Det er bare moro det, egentlig.
Hvordan fungerer rennkomiteen sammen? Bra team?
-Det går fint, men det er klart det er litt ulike meninger, men det skal det være. Hvis alle var enig om alt så skjer det ingen utvikling. En sunn diskusjon er bare bra. For vi blir alltid enig. Det er en konstruktiv dialog og ikke noe uvennskap. Dette er jo frivillig arbeid og da må det være hyggelig, ellers orker ikke folk å være med. Alle inntekter går jo rett inn til idrettslaget.
Hemma leger til: -Det som er spesielt moro med Romjulsrennet Sjusjøen er at vi har fått med alt fra olympiske mestere til vanlige mosjonister. Både ung og gammel er med. Romjulsrennet er det eneste turrennet jeg vet om der en kan stå sammen med olympisk mester først på startstreken, og mosjonistene står bare et par meter bak. Vi har hatt med folk som Maiken Kaspersen Falla, Ola Vigen Hattestad, Øystein «Pølsa» Pettersen, og mange andre av Norges beste langløpere som synes et ´kort langløp´ er artig. Vi har også med utenlandske deltagere. Vi har erfart at det passer bra med turrenn på Sjusjøen 6. dag jul for da er det ingen andre skirenn i området.
-Vi i Romjulsrenkomiteen gleder oss til årets renn og håper på mange fornøyde deltagere, både verdensmestere og mosjonister!
Rennkomiteen består av totalt 11 personer og de har tilsammen ca.70 personer som bidrar for å få gjennomført rennet (Løypevakter, drikkestasjoner, sekretæriat, parkering, tidtaging osv.).
Sortert startfelt med egen seeding
Arrangøren forteller forøvrig at de bruker egne resultater og EQ-timings database for best mulig sending på sine hjemmesider: -Vi velger å benytte resultater fra Romjulsrennet Sjusjøen 2016, som grunnlag for seeding til Romjulsrennet Sjusjøen 2017. For dere som ikke har deltatt i Romjulsrennet tidligere, vil vi sammenligne deres resultater med andre deltagere, samt benytte resultater som EQ-timing har i sin database. Vårt mål er at de antatt raskeste starter fremst og at de med noe lavere ambisjoner starter lengre bak. Vi har som mål å klare å plassere flest mulig i riktig startpulje. Dette gjelder også for etteranmeldte, skriver Romjulsrennet på sine nettsider. De har likevel kun to startpuljer med med minutters intervall mellom startene (12.00 og 12.05)
Ved den første gjennomføringen (2010) var det 273 deltagere, og i 2014 hadde deltakerantallet steget til hele 732 skiløpere i Romjulsrennet Sjusjøen. I 2014 hadde vi over 700 deltakere i Romjulsrennet Sjusjøen, og det kan bli enda flere i år, sier Finstad til Turrenn.net. I 2016 hadde vi 561 påmeldte og 543 fullførte. Vi har kapasitet til flere og ønsker oss flere damer på startstreken, sier Finstad.
Vandrepokal
Romjulsrennet setter også opp en vandrepokal og Finstad avslører hvem som ligger best an: -Øystein («Pølsa Pettersen», red. anm.) har mulighet til å ta sitt tredje napp i
vandrepokalen, men det kan også Ola Vigen Hattestad gjøre, hvis de stiller i år. Det blir spennende!! Damenes pokal er vunnet to ganger av Maiken Kaspersen Falla, så hun har også mulighet til å få den til odel og eie om hun deltar og vinner Romjulsrennet Sjusjøen 2017. Ingen andre damer har to napp i pokalen, forteller Finstad.
Påmeldingen åpnet 1. desember. For praktisk informasjon og påmelding, klikk her. PS, husk at Startkontingenten er lavest (350,-) ved påmelding innen 20.12.17 kl: 23.59. Etteranmelding koster 550,- og kan gjøres ved rennkontoret som er på Sport 1 Sjusjøen, den 29.12 kl. 14-16 og på stadion 30.12 kl. 09-12. Dorte Finstad sier det ikke er fare for at de stenger påmeldingen ved noe tidspunkt: -Nei vi har ikke satt noen øvre grense. Da blir det heller flere starttidspunkter. Vi holder også av plasser slik at de som etteranmelder seg skal kunne komme inn i riktig startfelt avslutter hun.
Finstad sier det ikke er fare for at de stenger påmeldingen ved noe tidspunkt: -Nei vi har ikke satt noen øvre grense. Da blir det heller flere starttidspunkter. Vi holder også av plasser i alle puljer slik at de som etteranmelder seg skal kunne komme inn i riktig pulje, avslutter hun.
