Montebellorennet har en lang historie, har fått navnet sitt etter utsikten til et nærliggende fjell, og har fått kulturpris fra Sande kommune.
Morten Gjessing, påmeldingsansvarlig, forteller at Montebellorennet første gang ble arrangert i 1956. -Da var det en løypetrase som gikk fra Sande til Konnerud og det var tre arrangørklubber som samarbeidet; Skoger, Vinn og Konnerud. Rennet var da 32 kilometer. I 1993 trakk Skoger seg ut. På grunn av problemer med løypetraséen – på grunn av bygging av motorveien E18 – ble løypa dessuten lagt om med permanent start i Sande og målgang på Konnerud. Det var imidlertid vanskelig å skape interesse, i tillegg til dårlige snøvintrer, på 90-tallet og i perioden 2007-2011. Men rennet ble stort sett arrangert, noen gang med varianter av å flytte rennet på skauen, o.l., forteller Gjessing.
Test felleski (2018): Atomic Redster, Rossignol R-Skin og Fischer Twin Skin.
-Traséen fra Sogne til Konnerud ble etter hvert forlatt. På 2000-tallet ble løypa flyttet til Vestskauen og ble rundløype. Selv om det var liten interesse noen år, har det nå tatt seg opp. Vi ligger på rundt 5-600 deltakere de siste årene, kan Gjessing nå fornøyd konstatere.
Ingen gode løyper uten gode løypekjørere
Da turrenn.net spør om noen spesielle ildsjeler bør nevnes trekkes Gjessing frem løypebasene Ole Kristian Skjørdal og Harald Bonden. –De er ekstremt gode til å kjøre løyper, sier Gjessing. –Ellers er vi en god gjeng som har arrangert dette de siste 20 åra. Det er vel gjengen som utmerker seg mer enn enkeltpersoner.
Kulturpris
-Vi har jo ellers også mottatt Sande kommunes kulturpris fordi våre arrangement som samlet sett aktiviserer over 2000 deltakere og er en fin profilering for kommunen, sier Gjessing fornøyd. –Vi bidrar til at Sande kommune er en sommerkommune om sommeren, men også en vinterkommune om vinteren.
Heisann, Montebello?
Vi må jo spørre Gjessing hvor navnet kommer fra. Er det kanskje inspirert av Kirkvaags Heisann, Montebello..? Det viser seg at det er det ikke: -Montebello… navnet er italiensk og betyr ´vakkert fjell´ og det er en fjelltopp som heter Montebello her i området forklarer Gjessing. Det var eieren av Eidsvoll Jernverk som syntes utsikten var så fint, det var jakthytter her, og mange andre hytter og lignende. Opprinnelig, før krigen startet det med Montebelloløpet, og så balla det på seg med skirenn og i år 2000 sykkelritt, forklarer han. -Nå er det 4-5 arrangementer. Konnerud har trukket seg ut både fra løpet, rittet og rennet. Det er bare Sande Sportsklubb som eier alle arrangementer nå.
Ikke stakeløype, men ikke for hard
Er det bare å slenge seg på et par stakeski rundt løypa, lurer vi? –Jeg vil ikke si det er en stakeløype, men den er heller ikke for hard, mener Gjessing. –Det er to, tre motbakker for fiskebein. Men vinneren de siste to årene har riktignok staket. Likevel, for vanlige mennesker er ikke det realistisk, mener Gjessing.
Montebellorennet har en del lokale løpere, men får søk fra hele Østlandet; Vestfold Buskerud, Asker og Oslo. De som er innenfor en drøy times kjøretur er kjernegruppen av deltakere.
3-kilometerløype for de yngste
Gjessing forteller at Montebellorennet har ulike distansealternativer. -Hovedløypa er på 40 km for å tilfredsstille Birken og Vasaloppet (som seedingrenn, red. anm.), men har også 25 km. for de som synes at det holder. Og så har vi 14 km for trim uten tidtaking, og 3 km for de aller yngste. Så vi har klasser for alle fra 8 år og opp 100, mener Gjessing.
Alt på samme sted
Fordelen med Montebellorennet er at parkering, start og mål er på samme plass, det er ikke noe behov for å gå på forhånd, sier Gjessing. –Det er parkering til alle som melder seg på. De kan kjøre helt fram, hente startnummer og så starte på rennet.
Langløpslagene inviteres hvert år
Sondre Turvoll Fossli vant Montebellorennet i fjor, og for to år siden stod blant annet Håvard Nygård, Lars Petter Stormo, Anders Aukland, Sindre Palm, Kristoffer Kallesen og Barbro Kvåle på startstreken til Montebellorennet. Alle langløplagene får også invitasjon. -Én gang hadde vi to olympiske gullmedaljører på startstreken, forteller Gjessing en smule stolt: -Olaf Tufte og Siren Sundby var med, dét syntes vi var artig å fortelle om, avslutter han smilende.
