Foto: Martin I. Dalen.

Ida Hindseth Bjerkaas, daglig leder av Enern i Oppdal, forteller at Enern er mer enn Skienern, og om mulighetene Enern tilbyr til alle som ser etter en aktiv hverdag for seg selv og familien:

-Enern ble stiftet i 2007, av Sparebank1 SMN sitt gavefond, som er en egen stiftelse. Formålet til stiftelsen er å videreutvikle Oppdal som destinasjon, og det er stiftelsen som eier Enern. Det startet med navnet Sykkelenern, men så skiftet konseptet navn til Enern da flere ulike aktiviteter som ski (Saltdalshytta Skienern), rando og løping kom til, forteller Hindseth Bjerkaas.

Flere konsepter

– I dag har vi navnene og konseptene Saltdalshytta Skienern, Randoenern, Saltdalshytta Sykkelenern og Oppdal Fjellmaraton (overbygning for Dynafit Trollheimen Fjellmaraton, Fjellmila og Minimaraton). I tillegg til Trollheimen Løpecamp.

i Oppdal er det forskjell på snø – og snø: -Villsnø er ikke tamsnø som har ligget under sagflis og gjæret gjennom sommeren eller kanonsnø fra snøkanoner. Haakon Nordseth, rennleder og styremedlem, Ener´n.

Tanken til Enern er at arrangementene skal være for alle, så vi vil ha det mest mulig variert. Det synes vi at vi har lykkes med, fordi vi får tilbakemeldinger fra de fleste om at de trives og vil komme tilbake, forteller Hindseth Bjerkaas.

Foto: Martin I. Dalen.

I år som i fjor blir de to korteste distansene av skirennene (3 distanser totalt, red. anm.) avkortet noe i forhold til tidligere år. Det vil si at de to andre kortere skiløypene, ved siden av 40-km-rennet, er litt annerledes enn før. De blir 14- og 4 km, der 4-kilometersrennet er i fristil og for hele familien, og 14-km-distansen har egen ungdomsklasse (men er også åpen for alle), forklarer Hindseth Bjerkaas.

Stor deltakelse fra utenfor Oppdal

Det mange fra utenfor Oppdal- og Trøndelagsregionen som kommer og deltar, forteller Hindseth Bjerkaas videre. Spesielt for fjellmaratonløpet kommer folk langveisfra, kan Hindseth Bjerkaas stolt fortelle. –Det er folk fra bl.a. USA, Canada, England, Frankrike og Sverige, sier Ida. Fjellmaratonet er ikke del av noen cup eller karusell men deltakerne vil komme likevel.

I 2019, som i 2018 skal dessuten alt av fjelløp foregå på én dag og vi kaller det samlet for Oppdal Fjellmaraton. Tidligere ble dette gjennomført både lørdag og søndag. Én distanse på én mil blir nye Fjellenern: Motbakkeløpet som frem til nå har hett Fjellenern forsvinner og det blir i stedet et én mil langt løpealternativ i maratontraseen. Resten blir som vanlig pluss at vi også introduserer Barnas maraton, men vi er usikre på hvilken distanse det skal være enda. Tanken er at det skal passe for alle også de minste, sier Hindseth Bjerkaas.

Tanken bak er at overskuddet skal gå til idrettslagene som arrangerer og idretten i Oppdal. Siden oppstarten har Enern betalt tilbake over 2,5 millioner til lokale lag. Pengene fordeles på de lagene som bidrar. Deltakerne som er med i Enern-konkurranser støtter dermed opp om lagene i Oppdal sine aktivitets- og rekrutteringsarbeider.

Fra Dynafit Trollheimen Fjellmaraton 2017. Foto: Tommy Rønningen.

Møt Haakon Nordseth; rennleder, ildsjel og redningsmann

Haakon Nordseth er én av ildsjelene og en sentral skikkelse i idretts-, og frivillighetsarbeidet i Oppdal; Haakon er opprinnelig fra Lørenskog; han er født og oppvokst der, men forteller at han og kona var så glade i å være ute, og at de dermed flyttet etter snøen og fjellene i Oppdal, som han selv uttrykker seg. Nordseth er rennleder for Saltdalshytta Skienern og redningsmann av yrke.

Nordseth er leder i IL Snøhetta, idrettslaget som faktisk er med og gjennomfører mange av enernarrangementene, og dessuten rennleder for Skienern: -Min funksjon er å være øverste ansvarlig for

Haakon Nordseth trives utendørs. Foto: privat.

gjennomføring av rennet, forteller Haakon til turrenn.net. -Når det gjelder Skienern og alle enernarrangementene i Oppdal har vi en Birkebeinermodell. Det er en profesjonell organisasjon på toppen som driftes hele året med 1,2 stilling, og som hjelper idrettsforeningene i Oppdal med å arrangere Skienern, Sykkelenern Randoenern, Fjellenern og Fjellmaraton. Vi har en haug av arrangement, sier Haakon entusiastisk innledningsvis.

Haakon er til daglig redningsmann i Luftambulansen med base på Dombås. Han er altså én av de du av og til ser henge i lufta under helikopteret under redningsaksjoner etter ulykker, ras, o.l. Turrenn.net lurer dermed på hva som er motivasjonen for å fortsette å være ute og bidra for andre også på fritiden? Jeg bor i Oppdal, og flyttet til Oppdal for mange år siden. Det er helt naturlig for meg å være engasjert og være med og bidra i lokalmiljøet. Det gir også sosialt utbytte for meg å sammen med andre prøve å få til skienern hvert år. Et lokalt lite idrettslag i Oppdal har en stor oppgave i å generere mye aktiviet for så mange som mulig, og helst hele året. Det gjelder spesielt unger og ungdom. Bidra til at de produserer sin egen fremtidshelse. Det er det det dreier seg om til slutt, understreker Nordseth.

Som rennleder av Skienern har Nordseth hovedansvaret for at rennet gjennomføres både praktisk, sikkerhetsmessig og teknisk. -Samtidig, sier han, rennlederen i seg selv er helt avhengig av å ha idrettslagsflokken i ryggen. De som er med og bidrar med alt fra løypevakter, matstasjoner, teknisk arrangør, speaker og så videre. Rennleder er egentlig en formell posisjon på toppen for å ha orden på ting. En slags Gallionsfigur. De fleste skuter seiler godt uten den!

Haakon Nordseth forteller at han har vært aktiv i Enern siden det startet og idrettslagsleder i Snøhetta i 12 år. Han forteller at han har gått på ski selv som ungdom opp til aldersbestemte klasser. -Jeg er forferdelig glad i å gå på ski, sier han, og forteller at når han selv skal gå renn har det blitt noen runder i Birken og lokale turrenn

Du er redningsmann av yrke og bidrar på fritiden til folkehelse for mange. Du tar mye samfunnsansvar? -Ja, man kan si det sånn, he he, ler Nordseth: Veldig mange av vi som er med i idrettslagene, speider´n eller andre ting, er med fordi vi er sosiale individer og ønsker å ha en arena som gir mening i fritida. Det har jeg funnet i idrettslagene siden jeg startet å gå på ski. Jeg får vel som de fleste frivillige, mere tilbake enn jeg gir.

Norseth bidrar indirekte for andre arrangement også. Han sitter i styret for hele Enern-organisasjonen også, men mener klubbenes innsats er viktigst: -Enern er organisert slik at vi har et styre for Enern Oppdal A/S, som er organisasjonen

Fra Nattenern 2017. Foto: arr.

som drifter daglig, og alle andre sider av prosessen med representanter fra, og idrettslag og næringsliv. Men de som drar dette i tillegg er jo klubbene som arrangerer alt teknisk. Det er der timene legges ned.

Hvordan ser det ut for Skienern i år, har dere noen nyheter å fortelle om? -Vi ser at deltakelsen på turrenn går ned, det er et faktum for alle de store rennene, også Birken. Vi ser det hos oss også, men ikke i like stor grad.  Derfor må vi fornye oss. Det som har vært Enerns motto er et arrangement for flest mulig; bredden. Det er lett å spisse seg, skape behov for stakeski, treffe med spenn, struktur, smøresoner og smøring. Turrennene står i fare for å bli mer og mer de aktives arena. Vi har et intenst ønske om å holde på bredden, og å få med alle. Det som er nytt i år er et arrangement der hele familien kan delta samlet.  Vi har en ny distanse på 4 km som alle uansett skiferdigheter skal kunne være med på. Vi ser at denne distansen kan få ut hele familien, og med det opplevelsen av å fullføre rennet sammen. Vi har også en distanse på 14 km egnet for ungdom. Disse distansene er ikke uoverkommelig for noen. Selvfølgelig har vi også 40-kilometeren, som er selve manndomsprøven.

Hvordan er traseen i år? -Det er samme trase som før. Det fantastiske er at skirennet vårt veksler mellom å gå over tregrensa –  Lugge godt inn i Trollheimen – Og i neste øyeblikk går inn i grov fjellfuruskog. Vi har bøtter og spann av natur og snø å ta av. Vi vasser i villsnø, sier Haakon Nordseth og avslører dermed at i Oppdal er det forskjell på snø – og snø: -Villsnø er ikke tamsnø som har ligget under sagflis og gjæret gjennom sommeren eller kanonsnø fra snøkanoner, smiler Nordseth.

Haakon Nordseth er ivrig med å understreke målet om idretts og mestringsglede: -Jeg har vært speaker på ski- og sykkelenern – det vi ser av størst fysisk glede er når vi har hele familien som deltakere og 10-åringen kan slå far på målstreken. Mor, far og ungene kan gå ulike distanser. Vi har et mål om å engasjere hele familien, og gi en felles opplevelse. Det gir idrettsglede og fellesskapsglede, understreker Nordseth. Felles mestring som familie er viktigere enn vi aner. Det er slutt på at kjerring og unger venter på far som sliter seg gjennom Birken.

Avslutningsvis har Nordseth lyst til å få frem betydningen av å legge til rette for lavterskel fysisk aktivitet: -Dette handler om kunnskapsgrunnlaget til helsedirektoratet; det ansvaret som idrettslagene har for å lage fysisk aktivitet for unge og voksne er veldig viktig. Vi vet at når vi greier å generere fysisk aktivitet minst en halvtime om dagen så sparer vi storsamfunnet for enorme utgifter på sikt. Hvis vi greier å sørge for at unge får  gode vaner, og driver fysisk aktivitet resten av livet, vet helsedirektoratet og storsamfunnet at det sparer landet vårt for fremtidige helseutgifter tilsvarende  5-7 mill. blanke kroner pr person. Hvis vi tar en titt bak disse tallene: Når et idrettslag på Røa, i Rena,eller Oppdal greie å samle en flokk unger på skitrening… det i seg selv har faktisk en egenverdi i fremtidshelse på 500 kroner timen pr unge.50 unger i en time er 25.000 blanke fremtidsutgifter spart, sier Nordseth og fortsetter; -Se for deg  1000 deltakere på turrenn; i løpet av året går man på tur med hele familien, forbereder seg til renn og får dermed gode vaner før og etter rennet. Kansje det i seg selv generer 100 timer pr deltaker pr. år? Hele poenget er at ene øyeblikket søker idrettslaget 50 000 for lysløype eller kunstgressbane og generer mye aktivitet. Samtidig er det ganske tungt å få tak i midlene – men når vi vet hva vi sparer storsamfunnet for, så er det egentlig småpenger. Dét er et lite spark i siden til helsepolitikerne fra meg, sukker han.

-Men det som driver oss til slutt er gleden av å gjøre dette i en sosiale flokk sammen med andre. Jeg har glede av det akkurat som de andre som gjør dette, avslutter Nordseth med et stort smil.

 

Write A Comment